Ser du deg selv?

For mange av oss kan det være en nyttig øvelse å ta en titt på seg selv gjennom andres øyne. Forsøke å se hvordan andre ser oss. Ikke fordi vi skal bry oss alt for mye om hva «de andre» mener. Gjør vi det, kommer vi ofte ingen vei. Nei, grunnen til å ta denne «titten» er at vi ofte ikke uten videre forstår hvordan vi oppfattes av andre. Ser vi alt utelukkende fra vårt eget perspektiv blir vi veldig «en-dimensjonale».

Å være leder har jeg snakket om tidligere. Lederskap kommer ikke uten videre fra en stilling eller en tittel. Lederskap er noe en må ta. Det å være leder er noe som må utvikles. Og som jeg sier ofte, det er stor forskjell på det å være sjef, og det å være leder. I prosessen med å utvikle lederskap er det ofte smart å tenke igjennom hvordan våre ord og handlinger oppfattes av andre. Jeg vil tro at de aller fleste som har barn, har benyttet uttrykket; «Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør».

Å være forelder er også lederskap. Vi skal være gode forbilder for barna våre. Vi skal helst ha en adferd som gjør at vi som rollemodeller og forbilder påvirker barna til å ha adferd og et verdisett som stemmer overens med våre, og dermed gjør dem i stand til å takle livet som selvstendige individer på best mulig måte når tiden er moden.

Når vi tar lederskap på andre områder i livet – det være seg på jobb, i nabolaget, idrettslaget eller på andre areaner vi deltar, bør vi også der ha relativt lik tilnærming til dette. Vi må være forbilder, og vi må tenke igjennom hvordan våre handlinger oppfattes av andre.

For å lykkes med dette, er etter min oppfatning noe av det viktigste vi kan gjøre, å ta denne titten på seg selv utenfra.

Hvordan oppleves mine handlinger og mitt adferdsmønster av de rundt meg? Er jeg et godt forbilde? Er jeg et godt eksempel for andre? Lever jeg etter de verdier jeg forventer at andre skal leve etter? Er jeg som leder opptatt av at de rundt skal utføre sine oppgaver med presisjon, men selv kommer jeg alltid 10 minutter for sent til avtaler?

Er jeg som leder opptatt av at det i min organisasjon skal praktiseres respekt, men selv brøler jeg til de jeg leder for den minste ting? Eller kanskje ignorerer deres innspill og tilbakemeldinger?

Er jeg som leder opptatt av at de jeg har ansvar for må yte ekstra for å komme igjennom vanskelige og travle tider, men selv kommer jeg sent og går tidlig?

Jeg tror det er veldig viktig at om vi ønsker å være gode ledere, så må vi lede ved eksempel. Og – igjen – for å få det til på en god måte må vi da se oss selv utenfra og tenke igjennom hvordan hverdagsvanene våre ser ut for de rundt oss. Det er nemlig et fabelaktig interessant fenomen, at veldig mange mennesker tror at «de andre» forstår deres intensjoner. Som oftest stemmer ikke det. Vi mennesker er ganske enkle, vi tror på det vi ser. Og enda verre ofte tror vi på det vi hører. Selv om vi ikke aner om det egentlig er sant. «Fake News» er et begrep i tiden. Egentlig har dette eksistert siden tidenes morgen. Det kalles rykter, sladder, bakvaskelser og usannheter. Men ofte gjemmer de som rapporterer disse «fake news» seg bak ordene «vi TRODDE» dette var slik. Om de vi har lederansvar TROR vi som ledere ikke er til å stole på, eller at de TROR at vi ikke handler i deres og i organisasjonens beste interesse, ja da forteller de det til hverandre, og vi havner i den, dessverre, ganske vanlige situasjonen at vi TROR at lederen vår ikke bryr seg. For vi forstår ikke intensjonen – vi aner ikke hva lederens intensjon er.

I forbindelse med lederskapsutdanning fra forsvaret lærte jeg å praktisere nettopp det som kalles INTENSJONSBASERT LEDELSE. Om alle forstår lederens intensjon, er det adskillig større sannsynlighet for at en da handler i tråd med denne, og at en dermed beveger seg i samme retning. Det er imidlertid avgjørende for at dette skal lykkes at lederen tar fullt ansvar for 2 ting:

1. Det er lederens ansvar å sørge for at alle faktisk forstår og handler i henhold til intensjonen
2. Det er lederens ansvar å sørge for at LEDEREN SELV opptrer i henhold til intensjonen og er et eksempel for de som ledes.

Og – igjen – vi har mye bedre forutsetninger for å lykkes med dette om vi forsøker å tenke igjennom hvordan vår adferd oppfattes av de rundt oss.

Husker DU å se deg selv utenfra med jevne mellomrom?