HVEM ER JEG?

Jeg er født en regnværsdag i 1968 på Betanien Sykehus i Bergen. Et direkte produkt av 2. Verdenskrig, da min far var født i 1942, sønn av en tysk soldat og en norsk kvinne, og min min mor var født i 1943 som datter av 2 jødiske flyktninger.

I min familie historie finnes nordmenn, tyskere, polakker, rumenere, russere, ungarere og østerrikere. Hadde jeg vært hund ville «fortaus-mix» best beskrevet rasen jeg da ville tilhørt. Men felles for de menneskene som kom før meg er en voldsom styrke, trass og vilje til å leve. Denne styrken, trassen og viljen har nok dryppet litt på meg, for helt fra jeg var liten har jeg stort sett gått mine egne veier, og bestemt meg for å gjøre tingene på min måte.

Det var aldri tvil om at jeg skulle være min «egen herre». Helt fra ganske tidlig i livet visste jeg at en dag skulle jeg arbeide for meg selv. Bygge mitt eget liv.

Både mine foreldre og besteforeldre bygget sine liv på egne premisser, og det har også jeg forsøkt å gjøre. Veien mot der jeg er kan i beste fall beskrives som lang og kronglete, med mange valg, mange utfordringer, og enormt mange opplevelser og gleder.

I begynnelsen av livet var musikken det mest sentrale jeg hadde. Jeg begynte å spille blokkfløyte da jeg var 4 år gammel. Det var trommer som var drømmen, og da jeg var 12 fikk jeg mitt første trommesett. Fra da av var det trommer som gjaldt. Først og sist. Alt annet jeg holdt på med – inklusive skolen – kom i annen rekke.

Jeg var 13 år gammel første gang jeg spilte på jazzklubb med min far og hans musikere. Det hendte flere ganger trommeslageren i orkesteret måtte forlate lokalet da skjenkekontrollen kom. Etterhvert utviklet jeg også en stor interesse for politikk og debatt, og 14 år gammel – på dispensasjon – fikk jeg melde meg inn i et politisk parti. Allerede den gangen gikk jeg «all in» for det som interesserte meg, og disse to interessene skulle sørge for at min karriere på skolebenken på videregående ble ganske kort.

Til påske i første klasse hadde jeg så mye fravær for å spille musikk og å drive skolepolitikk at jeg manglet standpunktkarakterer i to fag. Dermed sluttet jeg på skolen. Men det er forskjell på å slutte på skolen og på å slutte å lære. Lære har jeg gjort hele livet. Å lese bøker er en like selvfølgelig del av hverdagen min som å lese og å sove.

I 1987 ble det militærtjeneste som igjen skulle føre til en ny hobby og lidenskap, nemlig Heimevernet. Gjennom å følge Heimevernets kursrekke gikk jeg hele veien fra menig soldat til å bli områdesjef og dermed kaptein i HV.

Det å lære seg å lede andre mennesker med så forskjellig erfaring og livsbakgrunn var noe av det mest lærerike og givende jeg har gjort i livet. Å få lov til bidra til forsvaret av landet mitt samtidig som jeg fikk lære så enormt mye må sies å være noe av det mest fantastiske jeg har fått holde på med i et innholdsrikt liv.

Ved siden av å spille trommer forsøkte jeg i mange ulike yrker. Alt fra landmålerassistent, bilklargjører, brødbiljåfør, varebil-eier, taxisjåfør, selger, bartender, til salgssjef, markedssjef og til sist leder i eget event-selskap.

Det var da jeg valgte å starte egen bedrift i 1999 – Scandinavian Entertainment Service – at jeg begynte den prosessen som virkelig formet meg. Etter noen turbulente år i perioden 2000 til 2003 med blant annet helseutfordringer ble bedriften mitt hovedfokus. Det å bygge en bedrift sakte men sikkert, prøve og feile (og feile gjorde jeg MANGE ganger) lærte meg enormt mye.

Å finne mennesker med samme drøm og visjon, mennesker med den samme lidenskap for det jeg holdt på med var utfordrende. Etterhvert fant jeg dem. En av dem ble min kone, og den andre ble min kompanjong.

Uten Anette og Roger hadde jeg aldri klart å bygge det livet og den organisasjonen vi har idag. Scandinavian Entertainment vokste, og vokser stadig, og med vårt motto: Vi Begeistrer Mennesker, forsøker vi alltid å ha mennesket og opplevelsene i sentrum for det vi holder på med.

Arbeidstid og arbeidsdag har aldri vært et tema for meg. Å først gjøre «dag-jobben» (enten det var skole eller arbeid) for deretter å gå på spillejobb gjorde at jeg tidlig lærte meg at det handlet om å leve. Å være der jeg var, og å holde på med det jeg gjorde i øyeblikket.

Når jeg nå nærmer meg 50 år, ser jeg tilbake på en enormt givende vei frem mot her jeg er nå. Virkelig mange gleder, sorger opplevelser, seire og tap. Jeg kan vel med hånden på hjertet si at jeg nok har opplevd mer på disse 50 årene enn mange får oppleve i lange liv. På godt og vondt. Og jeg har virkelig lært meg at det handler om å leve. Hele tiden.

Det er på denne bakgrunnen jeg har utviklet #ItIsAllLiving. Jeg ønsker å dele mine erfaringer slik at jeg kan hjelpe mennesker til å få mer ut av hverdagene sine enn de trodde var mulig. På samme måte som jeg har fått.
Prince, Deep Purple, Brad Paisley, Alan Jackson, Smokie, Bellamy Brothers og mange andre internasjonale artister står på listen over artister jeg har arbeidet med.

Oslo Spectrum, Globen i Stockholm, Grieghallen, Bergen Travpark, Forus Travbane og Countryfestivalen i Seljord, står på listen over arenaer jeg har fått lage konserter. Om noen hadde fortalt meg for 25 år siden at livet skulle sett slik ut som det gjør idag, ja da hadde jeg trodd at de tullet med meg.

Men selv om alt dette ser voldsomt glamorøst og svært ut på utsiden, så er det knallhard jobbing og vanskelige valg som har bragt meg hit jeg er idag. Og uansett, fremdeles er det aller beste jeg vet å få tilbringe tid med mine aller nærmeste – min kone og mine 4 sønner, i god samtale og med masse dårlig humor rundt et bord med masse god mat. DET er kjernen i livet.

Med disse ordene håper jeg du har fått et noe bedre innblikk i hvem jeg er, og hvorfor jeg tillater meg å tro at jeg kan hjelpe andre mennesker til å få en bedre hverdag.

Og la meg få ønske at DU hver dag velger å ha en god dag. For det er opp til deg 🙂