Som vi sår – høster vi

I disse dager er det et unisont forarget brøl om russelåten ”hun danser som en hore” som inneholder tekst som går langt utover både vanlig folkeskikk, moral, ja sågar loven (å oppfordre 13 år gamle jenter til å ha sex er vel ikke helt lovlig?).

Brølet retter seg i all hovedsak mot ungdommen og hva de tillater seg å holde på med.

Det dreier seg om at ungdommen kan lage – og akseptere den slags tekster og adferd, og det er russen som får skylden. Slutt med russefeiring, forby russelåter etc er utsagn som nå florerer. Men er dette egentlig et russefenomen?

Eller er det slik at barna som vokser opp til å bli russ bare videreutvikler mønstre, språkbruk og tanker som er sådd i dem av oss rundt dem? Det er noe med å tenke over hva vi sår i barna våre. Kanskje vi som er litt eldre bør ta stilling til vår egen adferd?

 

Når barna er små og telefonen ringer, så gir vi dem beskjed om å si at vi ikke er hjemme. Vi lærer dem at det er ok å lyge ”litt” – likevel blir vi sjokkert når vi tar tenåringene i å lyge for oss.

Vi benker oss med popcorn, øl og brus fremfor fjernsynet i beste sendetid. Familiekosen består i å se på mennesker som lyger, bløffer, har sex og driver avansert intrigemakeri i beste sendetid. Jeg nevner i fleng: Ungkaren, Paradise Hotel, Farmen, Big Brother, 71 grader nord etc. Programmer hvis hovedinnhold ikke er å få frem det beste i menneskene som deltar, men tvert imot utelukkende har som mål å få frem intriger og baksnakking for at der tilslutt skal stå igjen EN vinner som da har vist deg som den som kunne lyge best, og være mest slu og taktisk over lengre tid. Hvilke verdier sår dette?

 

Vi sitter rundt middagsbordet og snakker nedlatende om naboens teite nye klesplagg eller stygge bil, eller hvor dårlige de er til å vedlikeholde hagen sin. Vi latterliggjør andre mennesker etter deres politiske eller religiøse oppfatninger, og ikke minst – vi gjør dette mens barna våre hører på.

Når barna vokser opp og tror at sex = kjærlighet, og at du er helt ute om du ikke har deltatt i sex med MINST 3 andre partnere samtidig, samt at det er fullstendig normalt å ”ha seg” bak nærmeste busskur, ja da ER det den virkeligheten de lever i.

En sender bilder av kjønnsorganer på snapchat, og latterliggjør de som ikke har siste skrik av klær eller mobiltelefoner eller spillmaskiner.  Når ordet FITTE er blitt så dagligdags at det benyttes på en parole i 8 mars toget, hvordan er det da egentlig mulig å sjokkeres av teksten i årets russelåt? Det er krise fordi nakenbilder dukker opp feile steder. Kanskje en skulle tenkt seg om før en tok og sendte bildet i det hele tatt?

 

Vi sjokkeres kanskje av disse tekstene fordi vi forstår dem så uendelig mye bedre når de er på norsk. Men la meg nevne i fleng:

DJ Alligator:

”I wanna suck on your Lollipop”

 

Beyoncé:»

Can you eat my skittles

It’s the sweetest in the middle

Pink is the flavor

Solve the riddle.»

 

Britney Spears:

«One, two, three

Not only you and me

Got 180 degrees and I’m caught in between

Countin’ one, two, three

Peter, Paul and Mary

Getting down with 3P, everybody loves.»

 

50 cent:

«I’ll take you to the candy shop

I’ll let you lick the lollipop

Go ‘head girl, don’t you stop

Keep going ’til you hit the spot.»

 

Tekster hentet fra megahits fra megastjerner – våre og våre barns forbilder.

Tenk om disse låtene hadde kommet ut med norsk tekst?

Er det egentlig så rart at låtene til russen handler om at småjenter suger?

 

Jeg tror på tide at vi ”voksne” går i oss selv og begynner å tenke over hva vi sår rundt oss!

La det være helt klinkende klart, jeg frastøtes virkelig av den omtalte russelåten, men den er bare et symptom.  Alle som har vært syke vet at det ikke er symptomene som må behandles, det er selve sykdommen. Og da er vi alle nødt til å ta grep. Tenke igjennom hva vi sår med vår egen adferd. Vi lever i det samfunnet vi har skapt selv. Kanskje det er på tide å begynne å så noen nye standarder?

Nylig fremlagt statistikk fra politidirektoratet konkluderer med at barne og ungdomskriminaliteten i Norge er lavere enn på svært mange år.

Det er slett ikke sikkert at det er russen og ungdommen som er problemet her. Tenker vi over hvilken virkelighet de vokser opp i? Virkeligheten VI har skapt for dem…