Hva gleder du deg til?

Forleden hørte jeg et foredrag av en eldre herre, som fortalte en historie fra tidligere tider. Historien handlet om en bestefar og hans barnebarn som tilbrakte en dag i Zoologisk Hage. Barnebarnet hadde fått nytt kamera, og brukte dagen til å ta bilder av de gode opplevelsene. Ikke noe spektakulært i det, bortsett fra at historien var fra begynnelsen av 70 tallet, altså lenge før  den digitale bildeteknologien var oppfunnet.

Dermed bringer denne historien en del aspekter inn som vi ikke tenker på i hverdagen.

  1. Den gang vi hadde kamera med film i, var det 24 bilder i filmen, så måtte en bytte. Det betydde at vi måtte tenke igjennom hvert bilde før vi tok det, og hvert eneste «knips» var tellende.
  2. Vi fikk ikke se bildene i det vi hadde tatt dem. Vi måtte vente i dager, ja kanskje uker før vi fikk se bildene vi hadde tatt.
  3. Det å ta bilde – og bli tatt bilde av, var en mye større «greie» før i tiden.

Og så kommer jeg da til å tenke igjennom ventetiden. Forventningstiden. Tiden mellom innlevering av filmen for fremkallelse, og til vi faktisk får se bildene. Vi som har levd en stund husker hvordan det var å komme i fotoforretningen, få konvolutten med bildene, åpne i spenning og så se igjennom dem, ett for ett for å se hvordan de ble, og at de var skikkelig fremkalt. Og mens vi studerte hvert enkelt bilde så gjenopplevde vi følelsen fra situasjonen bildene var tatt. Og hvert bilde var altså en opplevelse i seg selv.

Idag anslås det at det tas ca 3 milliarder bilder med mobiltelefoner hver dag. Og flott er det, mange fine bilder blir det, men hvor mange av dem ser vi faktisk på? Kanskje rett etter at de er tatt, men så da? For min egen del kan jeg telle  tusenvis av bilder på telefon og PC, men hvor ofte tar jeg meg tid til å sette meg ned å se igjennom dem, og gjenoppleve minnene? Det ærlige svaret er alt for sjelden. Jeg tar bildet, ser på det, og så er det stort sett glemt. Og her er vi ved poenget. Om vi overfører dette på andre ting i dagen samfunn, i livet rundt oss, hvor alt er så tilgjengelig, hvor vi kan bestill hva som helst fra internet, vi kan reise hvor som helst, når som helst, og hvor livet, for de fleste av oss, foregår i et halsbrekkende tempo – Husker vi å glede oss? Glede oss til det som skal komme? Glede oss over det som er, og det som har vært?

Jeg tror mange av oss kan og bør bli flinkere til nettopp dette. Jeg tror at dersom vi mennesker bruker mer tid på å glede oss over det vi har, og glede oss til det som skal komme, så får vi bedre dager. Att for mange av oss gremmer oss over det som har vært, eller skulle ønske vår nå-situasjon var annerledes enn den faktisk er.

Når jeg holder mine foredrag pleier jeg å spørre publikum om å rekke opp hånden om de har en drøm. De aller fleste rekker opp hånden. Når jeg så stiller oppfølgingsspørsmålet; Hvor mange har gjort noe den siste uken for å komme nærmere å oppfylle den drømmen, så forsvinner stort sett mer enn tre fjerdedeler av hendene igjen.

Min oppfordring idag blir derfor at vi må lære oss å glede oss til ting igjen. Kjenne på forventning og spenning. Akkurat som før i tiden når vi sendte bildene våre til fremkalling. Vi er ikke nødt til å ha alt med en gang. Ofte blir opplevelsene enda bedre om vi har ventet litt på dem. Ikke det at vi skal bli asketer, bare bruke hodene våre på en litt annen måte, så får vi kanskje bedre dager.

Hva gleder du deg til?

Recent Posts