EN bit om gangen

For 7 år (i 2011) siden var jeg hos tannlegen. Det var for så vidt ikke noe noe ekstraordinært med dette besøket bortsett fra at jeg fikk en diagnose. Tannlegen slo fast at jeg hadde langt fremskreden periodontitt (En tannkjøttsykdom). Tilstanden var så alvorlig at tannlegen spurte meg på ramme alvor om jeg var bløder, noe jeg meg bekjent aldri har vært. Ifølge ham var dette et av de verste tilfellene han hadde sett, og jeg ble fortalt at jeg måtte forberede meg på å miste tennene mine.

Ingen lystig beskjed å få. SÅ – jeg forhørte meg om hva som skulle til for å reversere dette, og fikk beskjed om at det var en mikroskopisk mulighet for at dette kunne gå bra, men da var vi avhengig av langsiktig konsistent innsats, tålmodighet, litt flaks, utholdenhet, og kanskje et aldri så lite mirakel.

Forrige uke ble jeg friskmeldt! Jeg fikk beskjed om at jeg ikke lenger trengte å bruke spesial tannkremen jeg har brukt. Tannlegen var rett og slett overrasket over at jeg/vi hadde klart å bli frisk. «Dette har jeg aldri hørt at noen på din alder har klart å kvitte seg med» sa han. Klart jeg ble både stolt og glad. Nå er ikke dette ment som en skrytepost over hvor flink jeg har vært. Jeg ønsker bare å vise deg som leser dette at mye går an å ordne. Om en bare tar tiden til hjelp.

Det spøkes ofte med at Sara i Bibelen var 90 år gammel da hun og Abraham fikk sitt første barn, Isak. Det en ofte glemmer å ta med i samme slengen er at det tok ca 25 år fra de fikk løftet til barnet kom.

7 år på tennene mine, 25 år på barnet til Sara og Abraham.
I min ebok – «Vil du ha bedre dager» som du kan laste ned her: http://www.david.genius.no/gratis-ebok/ skriver jeg om hvordan en spiser en elefant, nemlig en bit om gangen. Og dette er dagens budskap. Ting Tar Tid. Og noe av det vi mennesker er minst flinke til nå om dagen er å la tiden virke. For alt skal ordnes med det samme. Vi forventer en «Quick Fix» for alt mulig. Men ofte går det ikke an å ordne alt mulig med en gang. En må ta tiden til hjelp, gjøre de små tingene hver dag, alle dager, og sakte men sikkert vil en nærme seg det målet en har satt. Om en bare holder ut.

For min del innebar det å gå til tannlegen å foreta en smertefull dyprensing av tannkjøttet mitt regelmessig. Først en gang i måneden, så en gang hver tredje måned og etterhvert en gang i halvåret. Jeg måtte bli en tilnærmet fanatisk tannpirker. Pirke tenner i forbindelse med absolutt alle måltider. Bruke små tannbørster og spesialtannkrem hver morgen og kveld. Og jeg måtte blø. Masse! En ganske ubehagelig prosess, men som med andre ting, om en bare gjør de samme tingene om igjen over tid, så utvikler det seg vaner. Jeg vil tro at de som kjenner meg fort vil tenke over hvor ofte de faktisk har sett meg med en tannpirker mellom leppene. Og nå er jeg altså friskemeldt i munnen. LYKKE!! Men – jeg må fremdeles fortsette å pusse og pirke, for jeg vil jo ikke ha tilbakefall, og jeg vil absolutt ikke miste tennene mine.

SÅ – om du har utfordringer i livet du ønsker å gjøre noe med, håper jeg du benytter denne historien som en liten inspirasjon. Husk, det er de små tingene vi gjør hver eneste dag som utgjør livet. Det er det vi holder på med og holder ut med som bringer oss dit vi er. Og vi er der vi er på bakgrunn av de valgene vi tar! Tro meg, jeg har også andre langsiktige helseprosjekter jeg arbeider med. Og kanskje deler jeg resultatene av dem i en annen blogg.

Men mitt viktigste budskap i dag er bare dette:
IKKE GI OPP! Selv om ting tar tid, så er det stor mulighet for å lykkes om vi bare tar tiden til hjelp og gjør de små tingene hver eneste dag!