God Jul?

Vi lever i et samfunn som blir mer og mer sekulært. Det pågår debatter i alle medier om hvorvidt det er ok at våre barn deltar på julegudstjenester i skoletiden, og det hagler med beskyldninger og ufine kommentarer i forbindelse med at skoler og andre offentlige institusjoner mer og mer fjerner seg fra det som faktisk ER julens hovedinnhold: At vi feirer fødselen at et veldig spesielt lite barn; Jesus, Guds enbårne sønn.

For ca to tusen år siden gikk to mennesker omkring i byen Betlehem for å finne ly for natten. Kvinnen var gravid og mannen bekymret. Hvordan skulle han ta vare på sin kone best mulig under disse omstendighetene? Alle overnattingssteder var fulle, så til slutt måtte de søke ly i en stall, og her startet fødselen, barnet ble født og lagt i en krybbe. Men barnet var ikke hvem som helst. Og det var foreldrene veldig klar over. Samtidig ble barnet født akkurat som alle andre barn, i den forunderlige blandingen av glede, smerte og kjærlighet som de aller fleste fødsler består av.

Foreldrene visste hvordan barnet var unnfanget og ble nok ikke veldig overrasket over at både vise menn og gjetere oppsøkte dem for å ære Barnet. Vise menn og gjetere. Mennesker fra de øvre og nedre samfunnslag. Mennesker med en eneste felles oppgave – å ære Guds Sønn!

Spoler vi to tusen år frem i tid, lever vi i et samfunn der denne æren ikke er så tydelig lenger. Vi kan godt feire jul, vi kan godt se på julekrybber og snakke om Jesusbarnet, men vi bruker nesten ingen tid på budskapet Han formidlet da han ble voksen og gikk omkring på jorden.

I denne tiden hvor de aller fleste av oss har fokus på julepynt, gaver, mat og drikke, stresser vi, og skynder oss for å rekke å bruke mest mulig penger for å ha den flotteste julen. VI har en tendens til å glemme hva det hele i utgangspunktet skal handle om. Nemlig at helt ulike mennesker, uansett hva slags del av samfunnet vi kommer fra, sammen feirer kjærligheten! Kjærligheten fra Gud til mennesker, kjærligheten mellom mennesker og kjærligheten fra mennesker til Gud.

Enten du tror på disse tingene eller ei, så er det ikke til å komme fra at den fødselen i den stallen i Betlehem har påvirket verdenshistorien på måter helt ulikt alle andre fødsler. Og – selv om mange mennesker dessverre har gjort fryktelig mye for å forkludre og ødelegge budskapet ved å være for aktive med fordømmelse og pekefingre, så er budskapet det samme uansett:

Vi skal elske hverandre.

Vi skal ære hverandre

Vi skal være snille med hverandre.

Og vi skal gjøre det fordi vi ØNSKER å gjøre det. Vi skal bruke den frie viljen Vårherre utstyrte oss med da vi ble skapt, til å gjøre så mye godt vi kan, så ofte vi kan, for så mange vi kan.

Og ALLE kan. ALLE mennesker kan gjøre noe godt for andre. Et vennlig ord, en tjeneste, et smil eller en hjelpende hånd. Kanskje det eneste det koster oss er litt tid. Og så lenge vi lever, så har vi jo tid! Vi har akkurat like mye tid alle sammen. Så la oss bruke deler av den tiden med å gjøre noe godt for andre. La oss huske, at det uskyldige og nyfødte barnet vokste opp til å bli en mann. Og den mannens hovedbudskap var og er at vi alle har et ansvar for å gjøre vårt for å være med å lage livet til et godt sted å være. For hverandre! Ingen har sagt at dette er lett. Og – alle som har levd en stund vet at det er lett å glemme, spesielt når vi blir opptatt av våre egne plager og utfordringer i hverdagen. Min oppfordring er derfor; bruk juletiden til å se rundt deg. Se om noen trenger din hjelp eller oppmuntring. Se om du kan velge å gjøre godt, og se om verden da blir litt bedre. Jeg håper det. Og det er mitt inderlige ønske at vi kan slutte å krangle om hva vi kan og ikke kan si og synge i julen, og heller bruke kreftene på å gjøre godt både for oss selv og for andre!

Jeg ønsker alle som leser dette en velsignet og Riktig God Jul!