Prinsesse Kanikke

Jeg har i år lansert en ny hashtag: #UtenHandlingSkjerIngenting. Hver uke poster jeg 3 korte videoer med fokus på akkurat det. Flere spennende nyheter kommer etter hvert!

En gang for lenge siden, i et land langt borte ble det født en prins og en prinsesse. Prinsen fikk navnet Kan, prinsessen fikk navnet Kanikke. Som skikken var, ble de to barna overlatt til egne barnepiker. Prinsen Kan sin barnepike var en godmodig og optimistisk dame som oppmuntret ham i alle ting han satte seg fore. Uansett hva han lurte på, ble han oppfordret til å spørre og finne ut, og uansett hva han hadde lyst til å gjøre, så ble han oppfordret til å forsøke så godt han kunne. Dette resulterte i mange opplevelser og erfaringer. Prinsen Kan lært enormt mye om seg selv og hva han kunne få til, så da han vokste opp og ble en mann, bygget han seg et liv, slik han ville ha det, og fordi han var oppvokst med troen på at alt er mulig, gikk det ham vel.

Prinsesse Kanikke sin barnepike var av den mer forsiktige typen. Hver gang Prinsesse Kanikke lurte på noe eller hadde lyst til å forsøke noe nytt, ble hun fortalt at det ikke var noen vits i. «Du må ikke glede deg til noe, for da blir du sikkert skuffet» var et av uttrykkene hun vokste opp med. «Ikke forstyrr» fikk hun beskjed om, da hun ville spørre om hvordan ting fungerte. Og da hun ville prøve ulike ting, fikk hun beskjed om at det ikke var noen vits i å forsøke, hun kom sikkert ikke til å klare det uansett. Hun vokste opp med en konstant uro over å ikke strekke til eller å være god nok.

Henry Ford sitt legendariske uttrykk «Om du tror du kan, eller at du ikke kan, så har du rett» er noe av det klokeste som noensinne er sagt. Jeg har ikke tall på alle de menneskene jeg treffer langs min vei, som er programmert til å tro at de ikke kan. Det er ingen vits i, ingen hører på det jeg sier, jeg betyr ikke noe, min mening er uinteressant, alle andre er mer spennende enn meg. Dette er noen av uttrykkene som går igjen. Og når jeg har samtaler med mennesker som har det på denne måten, viser det seg at de oftest er programmert slik fra barndommen av. Om det er en mamma, en pappa, en lærer, en besteforelder – hvem det er spiller ingen rolle – så skal det så fryktelig lite til å ødelegge et helt liv av muligheter ved å fortelle andre mennesker hva de ikke kan.

Underbevisstheten vår er konstruert for å beskytte oss mot farer. Får hjernen operere uforstyrret, sier den stort sett nei til alt som er ukjent. For alt som er nytt og ukjent er farlig. Så når prinsesse Kanikke blir programmert til å ikke mase, ikke spørre, ikke forstyrre og ikke å forsøke, så blir hun fratatt muligheten til å skape seg det livet hun ønsker og fortjener. Prins Kan, som blir oppmuntret ved enhver anledning gis muligheten til å lykkes med å oppfylle drømmene sine om han bare er villig til å jobbe for dem. Ikke minst, ved å oppmuntres til å prøve og å feile, vil han instinktivt alltid prøve igjen. For slik er hjernen hans programmert. Om Prinsesse Kannikke forsøker noe som ikke lykkes, blir det bare en bekreftelse på at hun ikke burde forsøkt i utgangspunktet, og i alle fall ikke skal forsøke en gang til. Og alt dette bare fordi noen sa ulike ting til de to små da de var barn.

Alle gode ting som er laget, er laget fordi noen hadde en ide, og noen trodde det var mulig. Tenk på Apple, Microsoft og Ford – eller kanskje vi heller skal si Steve Jobs, Bill Gates og Henry Ford. 3 mennesker med en enorm indre drivkraft og tro på fremtiden, tro på at Det Var Mulig. Men vi trenger ikke å dra til USA for å finne eksempler på at tro bokstavelig talt kan flytte fjell.
I 1978 sto et kjøpesenter ferdig midt i en steinrøys på øyen Sotra utenfor Bergen. De som sto bak byggingen ble beskyldt for å være galne. Andre kjøpesentre som ble bygget på 70 tallet ble bygget i områder der det allerede bodde mye mennesker. Dette var på den tiden drabantbyene vokste frem. På Sotra var det ingen drabantby. Men der ble bygget bro til fastlandet og senteret ble anlagt i nærheten av den nye riksvegen, og prosessen med å bygge og å skape handel langs veien startet. I dag heter det Sotra Kystby, kjøpesenteret heter Sartor Storsenter, har over 170 butikker, og det er vokst en hel by rundt dette senteret, med en enorm byggeaktivitet, regionens største underjordiske parkeringshus og massebygging av både boliger, idrettsanlegg og industriområder. Bare fordi noen trodde det var mulig. Og fordi de var villig til å handle, til å gjøre det som skulle til. Tenk på alle de ideene som ikke blir satt ut i livet grunnet manglende på tro på egne evner og ferdigheter.

Prinsesse Kanikke har fremdeles muligheter for å lykkes med å skape et godt liv, men det krever så enormt mye mer for henne å overkomme de hindringer som ble lagt i veien for henne fra begynnelsen.

Tro at du kan, så kan du! Men Uten Handling Skjer Ingenting!

Hvordan programmerer du de som er rundt deg?