Å yte på en dårlig dag

Dette er et kapittel som er hentet fra boken 52 som Thor Brekkeflat og jeg utga i 2016. Om du enda ikke har bestilt boken kan du gjøre det her: http://www.david.genius.no/bestill-52/

Vi har alle dårlige dager. Noen ganger er det umulig å finne årsaken til at dagen ikke er god. Det bare er sånn.
Det å ha en dårlig dag fortoner seg ulikt for hver og en av oss. For meg betyr det for eksempel at jeg er i dårlig humør, at jeg er tung i kroppen, eller at jeg ikke får noe til.
Jeg lever av å begeistre mennesker, enten ved å stå på en scene, holde et foredrag eller å produsere et arrangement. Da kan jeg ikke tillate meg å ha denne dårlige dagen. Så hva gjør jeg da? Det nytter ikke å komme inn på en scene til noen som har betalt masse penger for å bli underholdt eller begeistret og si: ”Mine Damer og Herrer, i dag har jeg en dårlig dag, dere får bare bære over med meg.” Det funker ikke.

Hvordan løser jeg dette? Jeg må snakke til meg selv i stedet for å lytte til meg selv. Kroppen vår er programmert til å bevare oss best mulig. Det betyr at den forteller resten av systemet vårt at i dag er ikke en god dag så alle kroppsdeler og systemer må ta det rolig. Jobbe på halv fart. Om jeg lytter til kroppen og lar den ta styringen så blir det fortsatt en dårlig dag og jeg klarer ikke å gjøre noe som helst. Men om jeg starter å prate til meg selv. Fortelle meg selv at det slett ikke er så ille, at nå skal vi yte, at nå skal vi begeistre mennesker, at nå er det på tide å levere litt ekstra, så skjer det underlige at den dårlige følelsen litt etter litt forsvinner. Jeg klarer å yte det jeg selv og andre forventer av meg – selv om jeg i utgangspunktet hadde en dårlig dag. Jeg må bare snakke til meg selv!
En annen bivirkning av dette er det gamle munnhellet: når jeg snakker med meg selv får jeg de svarene jeg vil ha?
Det trenger jo ikke å være så ille?

Recent Posts