Det viktigste er ikke å vinne, men å finne løsninger!

Om du holder med et lag eller enkeltutøver i en sport, er det naturlig at du ønsker at den eller de du holder med skal vinne! Motstanderen er å betrakte som en fiende, og når de du heier på kjemper og vinner, er det naturlig å feire! Å vinne er topp. Å tape er kjipt – i sport! Men når det kommer til forhold, er det virkelig usunt å forsøke å «vinne» over partneren sin!

Når vi «vinner» konflikter med partneren vår, er det faktisk ikke noe å feire. Hvorfor? Fordi om JEG vinner, så TAPER den andre. Og om en av partene i et forhold taper, så taper egentlig begge. En taper intimitet, samhold, tillit og empati.

I sunne forhold handler det om å finne en løsninger, ikke om å vinne! Å løse konflikter handler om å respektere hverandres tanker og ideer, for deretter å sammen finne løsninger som fokuserer på å sette disse ideene ut i livet på en måte som gjør BEGGE partene i forholdet til vinnere. Alt for ofte opplever jeg at når parforhold inneholder mye turbulens og er iferd med å ryke så er det fordi en er så opptatt av å kjempe for å VINNE kampen om VEIEN til målet, istedenfor å fokusere på hva en ønsker at målet skal være, og så sammen finne den beste veien å nå dit!

Forleden feiret min kone og jeg 15 års bryllupsdag. 15 år som har gått vanvittig fort. Vi er så heldige at vi fremdeles liker å være med hverandre. For min egen del har jeg fremdeles sommerfugler i magen når jeg snur meg om morgenen og ser henne ligge der på den andre puten.

Fra mennesker rundt oss blir vi spurt hva «hemmeligheten» er. Jeg vet ikke om det er noen «hemmelighet», men jeg er ganske sikker på at det jeg har innledet denne bloggen med, kommer veldig nær en oppskrift. Vi er rett og slett hverandres største fans.

Dermed handler det ikke om at noen av oss skal vinne når vi er uenige. Det handler om at vi må bli enige om et sluttresultat, og så bestemme oss for hvordan vi skal komme dit. Sammen! Og så handler det om å gi hverandre plass. Jeg vet om mange mennesker som bevisst eller ubevisst bruker mye tid på å se etter, og å forsøker å korrigere, alt som er «feil» med partneren sin. Koble det gjerne sammen med behovet for å «vinne», så har en etter mitt skjønn en oppskrift på katastrofe.

«Tenk om jeg kan få han / hun til å bli som jeg har tenkt han / hun kan være» er ord jeg hører. Men så er det da sånn, at om en ønsker at andre mennesker skal endre adferd, så må en faktisk selv endre adferd. Om JEG arbeider – hver dag – med å være den beste partneren jeg kan for min kone, og hun gjør det samme for meg, da har vi gode muligheter til å lykkes. Kombiner det med å akseptere den andre for den personen den er, så tror jeg vi er inne på noe. Den siste ingrediensen er rett og slett å sette av tid til å være kjærester. De som har barn vet hvor fort gjort det er at alt handler om barna og alle fellesaktivitetene. Men vårt motto har hele tiden vært at vi skal være kjærester lenger enn barna skal bo hjemme. Da må vi sørge for at fundamentet i forholdet vårt vedlikeholdes helt fra barna er små. Vi må sette av tid til tosomhet! Tid til å gå tur, spise på restaurant, ta en tur bort – å bare fokusere på VI’et.

Og om jeg da har fokus på å være den partneren for min kone, den partneren som jeg selv ønsker å ha, da tror jeg det er mulig å få det til. Men også dette krever arbeid, og også dette starter på innsiden. JEG må ha kontroll på MIN innstilling, på MITT fokus.

Ikke hele tiden være opptatt å skulle justere den andre. Et nøkkel ord her er raushet. Vær raus med partneren din. Ikke vær opptatt av å påtale alt som burde vært gjort annerledes. Ros heller det som er bra. Dyrk det gode. Let etter det som gjorde at du falt for partneren din i begynnelsen. OG aksepter at mennesker utvikler seg.

Vær med på reisen og vær fan og støttespiller!

Ha en god uke, og ikke gå for seier! Gå for løsning!

Recent Posts