Du er smittsom!

I disse influensa og forkjølelses tider tenkte jeg det kunne være på sin plass å si noe om smitte. For vi er alle smittsomme. De aller fleste som har hatt små barn som har begynt i barnehagen har vært igjennom en periode der både barnet og resten av husholdningen ble syke i større eller mindre grad. Barnet ble plutselig plassert i et miljø der det ble utsatt for haugevis med fremmede bakterier, og bragte smitte med seg hjem.

En av de tingene som blir fremholdt som viktigst for å beskytte seg mot dette er god hygiene. Men smitte kan være så mangt og vi mennesker trenger å tenke igjennom at det ikke er bare gjennom bakterier vi sprer smitte. Adferd og mentalitet er vel så smittsomt, og for å gjøre noe med det hjelper det ikke å vaske hender. Latter smitter. Godt humør smitter. Om du møter noen med et smil så får du ofte et smil tilbake. Dette er smitte. Men på samme måte smitter også negativitet, skuling, kjefting og pessimisme. Jeg kommer ofte inn i situasjoner der jeg blir bedt av ledere om å komme med råd om hvordan en kan endre en bedriftskultur som har negativt fokus, bare for å finne at det negative fokuset kommer fra toppen. Når sjefen går rundt og leter etter hva folk gjør feil, da forplanter det seg fort nedover i organisasjonen.

Men å forebygge denne formen for negativ smitte er faktisk ikke et lederansvar. Det er et ansvar hver og en av oss har, hver dag. Om alle skal gå rundt og utstråle negativitet under mottoet «jeg må jo få lov til å være meg selv og si hva jeg mener» vil vi fort leve i et samfunn der vi ikke klarer å skape noe som helst. Når fokuset er på alt som er feil og alt som burde vært annerledes, da klarer ikke menneskene å være hverken kreative eller serviceinnstilte. «Den som leter skal finne» heter det. Og leter du etter alt som er galt så finner du det. Og du smitter fort dine omgivelser med samme negative oppfatning. Menneskets underbevissthet er konstruert for å se etter og å beskytte oss fra farer. Derfor har vi veldig lett for å tilnærme oss alle ting med tanken om at det er noe farlig, noe galt og dermed noe negativt.

Om vi derimot leter etter det gode. Forsøker å finne det positive, finne hva våre medmennesker, kolleger, familiemedlemmer gjør rett, så finner vi det også. Fokuserer vi på det, så smitter vi på en helt annen måte. Dette må foregå på individnivå. Hverken sjefen, partneren min eller myndighetene kan få meg til å bli en positiv person. Det krever rett og slett at jeg øver meg på å finne det gode. At jeg øver meg på å være en ressurs for mine medmennesker istedenfor å være en begrensning.

Selvmord har stått på agendaen for media i det siste, og det blir fort fokus på mental helse. Jeg har lest et sted at i et sinn som har fokus på takknemlighet er det ikke plass til negativitet. Mennesker som blir mer redd for å leve enn for å dø bringer også smitte i samfunnet. En er i en negativ spiral en ikke kommer ut av, og jeg kan ikke forestille meg hvor forferdelig det må være i det mørke rommet de befinner seg. Men jeg tror at også her begynner det på et tidligere tidspunkt med hva en ser etter.

Den amerikanske motivatoren og forfatteren ZIg Ziglar sier: Du må være før du kan gjøre, og du må gjøre før du kan ha. Altså – vi må være. Og før vi kan være må vi tenke. For det er tankene våre som gjør oss til de vi er. Derfor er det så viktig å forsøke å være smittsom med positiv energi. Misforstå meg rett, jeg er ikke av de som maner til at alle menneskene skal løpe rundt til enhver tid med armene i været og rope halleluja. Men jeg ønsker å bidra til at vi alle forsøker å smitte hverandre med godhet og optimisme. Ikke negativt fokus og lange tirader om alt som ikke går an.

Min egen hjemkommune, Askøy er også et eksempel på dette. Etter å ha måttet koke drikkevannet vårt utallige ganger de siste årene, og med fjorårets vann-skandale der flere tusen mennesker ble syke, er fokuset svært negativt blant oss som bor her. Og hver gang temaet kommer opp, er fokuset negativt. Og jo mer vi snakker ned kommunen vår, jo mer kommer vi på som er feil, og dess større blir det negative fokuset, og snart synes vi alle at kommunen vår er forferdelig. Og kanskje den er det, om alle som bor her mener det. For min del synes jeg Askøy er et fabelaktig sted å bo, og om vi begynner å snakke om det, kan vi kanskje smitte hverandre med positiv energi. Dette var bare nok et eksempel, men det er i høyeste grad relevant! Det er opp til hver og en av oss.

Tenker du over hva du smitter andre med?