Et lys i mørket!

Det er mørketid. Vi er inne i den tiden på året det er mørkt når vi våkner og når vi går og legger oss. Vi som bor her nord, har mindre enn 8 timer dagslys. De som bor enda lenger nord enn oss, har konstant mørke. Vi er, spesielt i år, også inne i en tid som oppleves ekstra mørk for mange mennesker, for på denne tiden av året bruker vi normalt masse tid og energi på å la oss distraheres fra mørket.

Advents og juletiden går vi på besøk og konserter. Vi pynter med lys både inne og ute – og i år mer enn noensinne, for lys er nesten det eneste vi har lov til å benytte oss av for å la oss distrahere fra den hverdagen som preger oss alle. For det er nesten ingen konserter eller besøk. Vi skal helst holde oss hjemme,. Hverdagen preges av usikkerhet, avstand og virus. SÅ da henger vi opp litt ekstra julelys.

Siden pandemien startet, og Norge stengte ned den 12. Mars har en av mine hovedaktiviteter vært å streame begravelser. Så jeg kan trygt slå fast at jeg har vært i flere begravelser i år, enn jeg noensinne trodde jeg samlet skulle være i totalt i min levetid. Det har vært utrolig lærerikt! For jeg har fått innblikk i mange menneskers liv, familiesituasjoner og avskjed. Noen i stor sorg, noen i lettelse, og noen i glede. Kan det være glede i en begravelse spør du? Ja, det kan det – om de som er igjen tror at den som har reist avsted, har reist til et bedre sted.

Men det som har slått meg aller mest, er de mange menneskene som har gått bort, som var et lys i andres mørke. Mennesker som spredde glede, energi, trygghet og kjærlighet.

Hverdagsmenneskene vi ikke finner verken i leksikon eller på forsider. Foreldre, besteforeldre, barn, søsken og venner. Mennesker som har gjort en forskjell for andre. DET er å lyse i mørket det. Å gi noen i nærheten av oss inspirasjon eller en hjelpende hånd, sånn at livet blir et hyggeligere sted å være. Dette er noe vi alle kan gjøre. Og en av lærdommene jeg har med meg fra alle disse begravelsene, er at vi må huske å fortelle til dem som lyser for oss, hvor mye vi setter pris på lyset de gir oss. For en dag er det for sent. Jeg har sett alt for mange eksempler på mennesker som har stått ved en båre og «skulle ønske jeg hadde sagt dette til deg før det var for sent».

Et enkelt «takk» eller «jeg er glad i deg» er så enkelt, men likevel så vanskelig for mange. Om vi blir flinkere og mer bevisst på å fortelle våre medmennesker hva de betyr for oss, så kan vi virkelig bidra til å lyse opp et mørke, et mørke vi til og med kanskje noen ganger ikke vet eksisterer.

Om vi har som mål å glede et annet menneske hver dag, så blir vi deres lys akkurat den dagen. Det er ikke mye som skal til. Et smil, gi et kompliment, rose noen, takke noen, slippe noen frem i en kø, gi noen en hjelpende hånd, ta en telefon til noen vi ikke har snakket med på lenge for å høre hvordan de har det. Vi har alle både tid og plass i livene våre til å gjøre dette, vi må bare huske på å gjøre det. Gjøre det til en vane å se etter om vi kan lyse livet litt opp for noen andre. Da blir ikke mørketiden så lang og tung – uansett hvilken årstid vi er i.

Akkurat denne årstiden leder frem mot at vi skal feire et annet Lys, det er et tema for en annen blogg, men også der er det mye inspirasjon å hente! OG snart snur solen!

Husker du å lyse litt for andre av og til?