FREEDOM ISN’T FREE

Jeg leste det første gangen på en bumpersticker bakpå en slitt amerikansk pickup truck ett eller annet sted på landsbygden i Georgia eller Tennessee. Bilens sjåfør var tydelig en av de mange militærvetaraner en treffer på i USA.
Det å være en veteran fra det amerikanske forsvaret betyr at en har vært innblandet i væpnede operasjoner på vegne av USA et eller annet sted i verden. En har sett og gjort ting som det er vanskelig for mange å snakke om når en kommer hjem. Og veteranene er synlige. Svært synlige, og stolte! Mange bærer på minner, traumer og skader. Det er tydelig at de veteranene som har overlevd har betalt en høy pris på vegne av oss alle.

Også norske veteraner sliter ofte med minner og samvittighet over ting de har sett og gjort. Det være seg om de har tjenestegjort under andre verdenskrig, i Korea, Libanon, på Balkan, i Afganistan eller Irak eller andre steder der norske soldater har deltatt i væpnede operasjoner på vegne av nasjonen Norge, FN eller Nato.
Felles for disse menneskene, disse veteranene er altså at de har vært villige til å ofre livet for at vi alle skal få fortsette å leve våre liv i frihet. For å sikre FREEDOM.

8 mai 2016 er det 71 år siden Norge ble fritt etter andre verdenskrigs okkupasjon. Det begynner etter hvert å bli så lenge siden at det blir færre og færre igjen av de som faktisk opplevde den tyske okkupasjonen på kroppen. Dermed er det også lengre og lengre imellom historiene og historiefortellerne, og vi ser nå at ungdommene som vokser opp i dag ofte tar den friheten vi har for gitt.

Selv tjenestegjorde jeg i Heimevernet i over 20 år og gikk gradene fra mening soldat til kaptein og områdesjef. Jeg har aldri vært en del av en internasjonal operasjon, men jeg har nedlagt svært mye tid og energi på å være en del av det norske forsvaret. For meg er det en selvfølge å skulle stille opp å kjempe for den friheten vi har.
Frihet.
Smak på ordet og tenk igjennom hva det egentlig betyr. Å være fri.
Vi kan kle oss som vi vil, utdanne oss til hva vi vil, lese hva vi ønsker, si hva vi tenker reise dit vi drømmer om, snakke med hvem vi vil, om hvem vi vil, spise hva vi vil, lytte til det vi vil, vi kan altså – selvsagt så lenge vi innordner oss samfunnets lover – stort sett bygge oss det livet vi ønsker. Velge den partneren vi ønsker. Dyrke den tro vi velger, stemme på det partiet vi mener har rett.
Men det er ingen selvfølge! Historisk og geografisk sett er vårt demokrati, vår frihet, ja vår livsmåte med tillit, trygghet, inkludering og fred overhodet ikke typisk i verden.
Tvert imot. Det som er vanligst i verden er å frykte, å sulte og å mangle all den friheten vi har her i Norge.
En frihet vi altså må huske at der er mennesker i uniform som har ofret både tid, helse og liv for å sikre at vi har.

Den 8. Mai er dagen for å minnes og å ære disse menneskene. Å uttrykke vår glede for at vi har denne friheten, og å tenke over hva vi alle kan være villige til å ofre for at vi fremdeles skal være fri til å velge vår egen livsvei.

Og det er definitivt dagen for å si takk!

For Freedom isn’t free!
And it never will be!

Recent Posts