Gjør som jeg sier! – Ikke som jeg gjør…

Jeg må tilstå at jeg betrakter meg selv som en habil sjåfør. Ja, om jeg skal være helt ærlig så mener jeg at jeg er langt over gjennomsnittet god til å kjøre bil. Dette har sikkert med å gjøre at jeg har vært både varebilsjåfør, taxisjåfør og lastebilsjåfør. Etter 35 år med førerkort, og å ha kjørt langt over en million kilometer i mange land, og på flere kontinenter (for eksempel er det ikke for hvem som helst å kjøre bil på Manhattan) kan det muligens hende at jeg har lagt meg til noen uvaner.

For eksempel å sjelden ha mer enn en hånd på rattet…

For eksempel å sjekke en sms i ny og ne…

For eksempel på snakke i en håndholdt mobiltelefon…

For eksempel å ligge noen kilometer over fartsgrensen…

(Dette er selvsagt bare teoretiske muligheter… jeg tilstår absolutt ingenting)

Men så er det da sånn at jeg har noen sønner. Som har sett Pappa kjøre bil. Muligens bittelitt for fort, med en hånd på rattet, med mobiltelefonen i hånden, som strengt ser på dem og sier – dette må dere ALDRI gjøre når DERE skal kjøre bil en gang! Like tåpelig som det var da jeg satt med røyken i hånden og fortalte mine barn hvor dumt det var å røyke.

Gjør som jeg SIER!
Ikke som jeg GJØR…

Det er ramaskrik i kultur og utelivsbransjen etter politikernes valgvaker. Etter halvannet år med pandemi, uforutsigbarhet, angst, konkurser, permitteringer og oppsigelser grunnet avstandsregler og andre restriksjoner, kunne vi i beste sendetid se politikere kaste seg rundt halsen på hverandre, gratulere hverandre med håndtrykk og klemmer, sitte og stå tett sammen både på valgvake, i pressesoner og i samtaler. Ingen munnbind. Ingen meter, ingen «albuedunk». Ingenting! Samtidig som vår helseminister og andre myndighetspersoner står på talerstoler og minner om at det ikke er over. Minner om meteren. Maner til forsiktighet. Og ikke minst, er i ferd med å fjerne alle støtteordninger til næringslivet – for SNART skal vi tilbake til normalen. (Men ingen vet når)

Det toppet seg for meg, da en Arbeiderpartiets kommunikasjonssjef, Ingrid Langerud presterte å svare på kritikk angående klemming i beste sendetid ved å si følgende til VG:

«Men det er klart – gledesscener var ikke til å unngå på en kveld som dette og på bildene synes det jo ikke de grønne corona-sertifikatene.»

Gjennom pandemien er noe av det jeg og mine nære har gjort for å skaffe et levebrød etter å nesten ha mistet alt vi har bygget gjennom over 20 år, å streame begravelser. Jeg og mine medarbeidere har nå deltatt i ca. 250 begravelser siden Norge stengte ned. Det er en ting som går igjen, og det er at seremonileder uten unntak minner samtlige tilstedeværende på, at uansett hvor tungt vi har det, uansett hvor lyst vi har, uansett hvor triste vi er, så kan vi IKKE klemme. Vi kan ikke en gang ta hverandre i hendene, for vi lever i en pandemi! Senest denne uken – etter valget – er dette sagt utallige ganger i kirker og andre seremonirom rundt i landet. Og det presiseres hver gang: UANSETT hvilken vaksinestatus du har, så gjelder meteren, og vi må ikke klemme hverandre. Ikke i konfirmasjoner heller, som foregår i disse dager. Eller i barnedåper, eller i bursdager, eller ved prisutdelinger osv… listen er endeløs… med mindre du altså er politiker på valgvake, da.

Gjør som jeg SIER!
Ikke som jeg GJØR…

De menneskene som nå står og sier at «vi ble litt glade. Vi har grønne pass. Vi ble litt ivrige» må rett og slett skamme seg!

Studenter og ungdommer har fått pepper for at de er for tette på hverandre. Barn blir sendt på skolen og smitter hverandre, utesteder for bøter på mange titalls tusen kroner for at noen gjester har danset eller stått for tett. Vår påtroppende statsminister står i beste sendetid til landets ledende medier og sier «i prinsippet ble smittevernreglene fulgt»

Gjør som jeg SIER!
Ikke som jeg GJØR…

En liten dose ydmykhet. Noen ord om at dette ikke var greit, og en beklagelse overfor alle de menneskene som rett og slett har blitt nektet å trøste og bli trøstet, som har mistet inntekt og levebrød kunne kanskje vært på sin plass.

Og så jeg håper fremdeles at guttene mine blir ansvarlige sjåfører altså… Og så skal jeg forsøke å huske å ha begge hendene på rattet og å holde fartsgrensen…

Men fra nå av, kan det hende at neste gang jeg ser deg, så får du rett og slett en klem!