Godt begynt er halvt vunnet!

Ny dag. Jeg våkner om morgenen. Jeg kjenner etter hvordan det føles, er det en god morgen eller ei? Bekymringene jeg tok med meg inn i søvnen i går kveld, melder seg ganske raskt. Klumpen i magen dukker opp akkurat slik den var i går. Tankene på alt som ikke er rett og alt som kan gå galt melder seg. Dagen begynner med motgang, og humøret er labert. Hvordan i alle dager skal jeg komme ut av dette?

Det hele handler om hvordan vi starter. Og dagen i dag, den startet faktisk da jeg la meg. For jeg er nok ikke den eneste som har det slik at når jeg legger hodet på puten og lukker øynene, da dukker alle tankene opp. Og det er oftest de negative tankene som kommer. Tankene på alt som gikk galt, tankene på alt som ikke er rett og tankene på alt som kan bli fælt i morgen og fremover. Uansett om en ligger alene i sengen, eller sammen med noen, så har vi det til felles at når vi lukker øynene, så er vi helt alene med våre tanker. Og fordi vår underbevissthet er konstruert for å beskytte oss mot farer, så begynner den umiddelbart å lete etter alle farer med en gang den får slippe til. Og et av de tidspunktene den lettest slipper til for å «bølle» med oss, er like før vi sovner. Jeg har tidligere skrevet om, og jeg snakker mye om, viktigheten om å tenke på positive ting før vi sovner. Finne tre ting jeg har lykkes med i dag og konsentrere meg om dem før jeg sovner. Finne NOE jeg gleder meg til i morgen og deretter holde fast på disse tankene til jeg detter inn i drømmeland. Da kan jeg ikke lenger påvirke hva hjernen min driver med. Men ved å gjøre disse grepene, kan jeg programmere den til å holde på med positive tanker.

Når jeg våkner neste morgen, er det viktigste jeg gjør derfor å IKKE «kjenne etter» hvordan jeg har det. Jeg må starte dagen med å fortelle meg selv hvordan jeg har det. Og jeg har det bra! Jeg må smile til meg selv i speilet! Jeg må tenke på at jeg er så heldig å få våkne til en ny dag! Jeg må tenke på det jeg lyktes med i går og det jeg gleder meg til i dag. Jeg må finne noe å glede meg over. Og jeg må ta kontroll på tankene mine.

DA har jeg en mulighet til å jage bort klumpen i magen!

For å være helt ærlig med deg som leser dette: Noen dager klarer jeg det. Mange dager klarer jeg det ikke. Jeg som hele tiden snakker og skriver om at vi må lære oss å legge bort de tingene vi ikke kan gjøre noe med, får daglig «på trynet» av meg selv. For jammen er jeg god på å bekymre meg om alt jeg ikke kan gjøre noe med. Tenke på alle de tingene som ligger utenfor min kontroll. Frykte alle de situasjonene og oppgavene jeg vet kommer der andre mennesker og utenforliggende faktorer vil ha større påvirkning på mitt liv og min hverdag enn jeg selv har. Det er så fryktelig lett å grave seg ned.

Jeg må sloss med meg selv hver eneste dag for at jeg skal ta min egen medisin. Og jeg tar den. Noen ganger motvillig, noen ganger veldig villig. Men det jeg kan melde om, er at den faktisk virker.

Perioden etter 12 mars har vært den vanskeligste jeg har hatt noengang. Det gjør noe med meg når jeg ikke klarer å leve opp til de forpliktelsene jeg har pådratt meg. Selv om det ikke er min skyld – jeg kan faktisk ikke gjøre noe med korona-situasjonen, så er det fryktelig smertefullt å måtte skuffe forretningspartnere som har hatt tillit til meg. Derfor er klumpen i magen der. Hele tiden. Og derfor må jeg arbeide beinhardt med å holde den i sjakk! Og da må jeg bruke mine egne verktøy. Hver dag, hele tiden!

OG jeg kan altså melde til deg, kjære leser, at de virker. Jeg spiser elefanten en bit om gangen. Jeg tar en oppgave om gangen, en dag om gangen og jeg klarer sakte men sikkert å få kontroll på klumpen i magen. Og jeg gjør det ved å sørge for å starte så riktig som mulig, så ofte som mulig. Forberede det jeg skal tenke på, det jeg skal fokusere på. Lete etter de små seirene. Lete etter tingene jeg har å være stolt av og glad for. Fokusere på alle de gode tingene. Hele tiden. Ha styrke til å ta meg selv i nakken når jeg må tvinge fokuset mitt bort fra det vonde og inn mot det gode. Alt det gode. For et er der nemlig hele tiden. Jeg må bare se det!!

Fokuset må være fremover. Hver dag. For vi kan ikke gjøre noe med gårsdagen. Ingen av oss kan fikse karanteneregler og korona-situasjonen. Men vi KAN se etter muligheter. Vi KAN gjøre det beste ut av hver dag!

Hvis morgendagen skal bli bittelitt bedre enn dagen i dag, så begynner altså arbeidet med det allerede nå!

Husker du å lete etter de gode tingene?

Recent Posts