Det handler om å leve
Forleden leste jeg en artikkel om Dronning Elisabeth av Storbritannia. En fremdeles sprek dame som i en alder av 91 år fremstår som både myndig og bestemt. Ikke minst en dame som har styring og vet hva hun vil. Artikkelen handlet om dronningens forhold til mat, noe artikkelforfatteren hevder hun ikke er spesielt opptatt av. Men så kom nøkkel setningen:
«Dronningen lever ikke for å spise, hun spiser for å leve»
Denne setningen traff meg med stor kraft.
Leve for å spise – spise for å leve.
I en tid der vi fråtser og unner oss mere og flere goder enn noensinne er det kanskje på sin plass å tenke over hva vi lever for å gjøre, og hva vi gjør for å leve?
Jeg har valgt «It Is All Living» som mitt personlige motto. Med det ønsker jeg å fokusere på viktigheten av at alt jeg gjør handler om å leve. Jeg har bare ett liv, og jeg skylder både meg selv og de som har gitt meg livet å gjøre det beste ut av det. Da er det kanskje betimelig at jeg fra tid til annen stopper opp og spør meg selv HVA jeg gjør for å leve? For å ha et godt liv? Nå skal jeg ikke forsøke på noen måte å lage en fasit på hva et godt liv er, for det er forskjellig for hver og en av oss. Men ved å stille meg selv dette spørsmålet fra tid til annen kan jeg iallfall ta opp en status over livet. Er jeg på rett vei? Gjør jeg de rette tingene for at jeg skal ha det så godt liv som jeg kan? Har jeg fred med mine omgivelser? Er jeg et godt medmenneske? Trives jeg med min hverdag? Trives jeg med meg selv? Er jeg i forhold med mennesker jeg ønsker å være i forhold med? Tar jeg imot hver ny dag som en gave, en mulighet?
Dersom jeg ikke kan svare ja på disse spørsmålene er det kanskje på tide å tenke over om jeg kan gjøre noe med det. For min påstand er at om jeg svarer nei på et eller flere av disse spørsmålene, ja da lever jeg for å gjøre. Jeg gjør ikke for å leve. Og siden det er umulig for alle mennesker å vite hvor lenge livet varer, så handler det etter mitt skjønn å gjøre det beste ut av det. Ofte blir vi der vi er, og der vi mistrives fordi frykten for det ukjente holder oss fra å gripe muligheter til å forbedre vår egen situasjon.
Det finnes et fascinerende ordspill på det engelske ordet «FEAR».
F alse
E vidence
A ppeaeing
R eal
Best oversatt med: Falske beviser fremstår virkelige.
Frykten for et ukjente har plaget mennesker i alle tider. Men det er de som overvinner denne frykten som skaper nye ting. Og kanskje vi trenger å skape nye ting i livene våre for å oppnå en bedre livskvalitet. Om så er, så er det bare jeg selv som kan utføre de nødvendige handlinger. Og da må jeg gjøre for å leve. Og jeg må akseptere at det er Livet som må komme først. Ikke andres krav og forventinger. Hva skal til for at jeg lever mitt liv på best mulig måte?
Så er det veldig viktig for meg å presisere at dette IKKE handler om at livet skal være en eneste gigantisk egotripp. Jeg tror nemlig at livskvalitet og innhold blir best om en innser at en hører til som en del av en større helhet. Det være seg familien, vennegjengen, nabolaget, lokalsamfunnet, eller verden. Da oppnår vi en annen form for harmoni enn om det bare skal handle om egen-realisering. Til sist handler det altså om å leve. Hele tiden!
Lever du for å spise? – Eller spiser du for å leve?