Hører vi hva som sies?

Det sies at dersom 5 mennesker ser en ulykke, skal forklare hva som skjedde, så vil vi få 5 ulike versjoner av hva som skjedde. Mennesker oppfatter ting ulikt. En kjent indisk guru lanserte følgende meget treffende ordtak:

«Jeg har bare ansvar for det jeg sier, jeg har ikke ansvar for hva du hører»

Det er alltid interessant å oppleve at jeg har sagt eller fortalt noe, for deretter å oppleve at det mottageren hørte var noe helt annet en det som kom ut av munnen min. Det blir virkelig frustrerende når det jeg sier er ment godt og oppmuntrende, men oppfattes som noe annet. Kanskje til og med noe negativt. Hvorfor blir det sånn? Kan det hende at vi av og til er mer opptatt av å tolke det som sies eller skrives i stedet for å faktisk oppfatte hva som BLIR sagt eller skrevet? Opplever vi noen gang å føre en samtale med mennesker som – når det er vår tur å snakke – ikke hører hva vi har å si, men bare planlegger hva de skal svare neste gang vi kommer til et punktum?

Når vi gir barn instrukser er det vanlig at vi ber om at barnet gjentar instruksen for at vi skal være helt sikker på at barnet har forstått. På samme måte er det for eksempel i forsvaret. Når et oppdrag eller en ordre er gitt, kommer ofte kommandoen «les tilbake» som betyr at den som har gitt meldingen skal forsikre seg om at den som har mottatt meldingen faktisk har forstått innholdet.

I min hverdag handler min kommunikasjon ofte om å tegne et bilde inne i hodet på den eller de jeg kommuniserer med. Om det er flere mottagere på en gang er det den samme utfordringen som med bilulykken. Selv om alle hører det samme, i samme øyeblikk, får samtlige hvert sitt bilde inne i hodene sine. Derfor er det avgjørende at jeg bruker mekanismer for å forsikre meg om at selv om bildene nødvendigvis blir ulike (vi tegner tross alt alle med forskjellige redskaper) så er ESSENSEN i bildene like. Og om det er svært viktig at alle ser identisk bilde, for eksempel om vi i fellesskap skal skape et resultat, ja da må jeg be om at budskapet leses tilbake slik at jeg er helt sikker på at det er forstått.

Jeg tror vi bør bruke mer tid på å lese tilbake til hverandre. Jeg tror det er viktig at vi mennesker tar oss tid til å sørge for at de vi snakker med faktisk forstår hva vi sier. Ikke bare kommuniserer med kjappe SMS eller chatte meldinger, eller i forbifarten når vi passerer hverandre i en korridor. At vi faktisk fører en samtale enten ansikt til ansikt eller pr telefon når det er viktig for oss å bli forstått. Det er ikke uten grunn at verdens ledere reiser jordkloden rundt for å føre samtaler med hverandre. Ikke bare sender brev. Etter samtalene er over kan det å lage en skriftlig oppsummering som begge er enige om, være ett verktøy for å forsikre seg om at alle har lik oppfatning om hva som er sagt.

Sånn er det med kolleger, familiemedlemmer, venner og andre mennesker vi forholder oss til i hverdagen. Kanskje er det på tide at vi begynner å ta litt ansvar for hva de andre hører? Ofte virker det veldig bra å tenke igjennom viktigheten av hva vi skal si før vi sier det. Hvem det er viktig for. Er det viktig for MEG å få sagt det? Eller det viktig for meg at DU hører det? Eller er det viktig for DEG at DU hører budskapet? Tenker vi over HVORFOR vi skal kommunisere noe? For de som har reist med fly, er flyvertenes monotone opplesing av sikkerhetsinstruksene noe vi har hørt mange ganger. Og de færreste av oss hører etter. Det er veldig tydelig at de bare ramser opp noen ord, og dermed gidder vi ikke å høre etter. Jeg er ganske sikker på at om flyverten, før vedkommende trykker inn knappen på mikrofonen, tenker igjennom hvorfor dette skal sies, og hvor viktig det er at passasjerene hører det, så vil budskapet fremføres på en annen og bedre måte. Mer meningsfull. Og da hører vi andre etter med større interesse.

Med andre ord – JEG er ansvarlig for hva jeg sier, OG JEG skal ta medansvar for at du har forstått hva jeg mener!

En gammel og klok roadie jeg turnerte med for mange år siden, lærte meg det som han kalte «bransjens tre hovedregler»:

  1. We never EVER assume!
  2. We keep everything in writing
  3. When THEY f*ck up, WE improvise and adapt

Hvordan kommuniserer du? Sørger du for å være tydelig i budskapet, at alle har forstått? Hører du etter når noen forsøker å fortelle deg noe?

Recent Posts