Inne i bygningen

Jeg tilbringer mer og mer tid rundt håndverkere. Jeg coacher, har samtaler med og lytter til menneskene i flere håndverksbedrifter, og forsøker å gi både menneskene og virksomhetene inspirasjon til å trives, og til å levere sine tjenester og produkter på best mulig måte. Hele tiden ut i fra min filosofi at alt må starte på innsiden.

I denne settingen har jeg begynt å tilbringe noe tid på byggeplasser. Det er fascinerende å se alle de tingene som er «inni» et bygg, som vi ikke ser når bygget er ferdig. Ledninger og rør som blir usynlige inne i vegger. Kabler som legges i tak og gulv. Armering i betongen, betongen selv. Alle de tingene en bygning reises av som vi ikke ser. For når vi kommer inn i det ferdige huset, ser vi lekre materialer, kule dingser som styrer lyd, lys og varme, vi ser farger og vi fryder oss over hvor flott det er. Vi forventer at det skal være strøm i alle brytere og stikk-kontakter, og at der er vann i springen. Alt skal virke. Men vi ser ingenting av de ulike dingsene som får alt til å virke. Men jammen er det flott å se på.

I vår tid har eksteriør blitt viktigere og viktigere. Aldri har vi pyntet oss selv mer. Vi oppfordres til å trene, å slanke oss, å kle oss rett, å ha sex på rett måte, og ikke minst til å snakke og å tenke slik at vi ikke kan krenke eller støte noen. Alt dette er ytre attributter. Men det er på innsiden av oss det må starte. Om vi ikke tenker gode tanker, så utfører vi heller ikke gode handlinger. Om vi ikke ser etter muligheter, så finner vi dem heller ikke. Om vi ikke behandler mennesker vi har i livet med respekt, så kan vi heller ikke forvente respekt tilbake. Og alle disse tanker og handlinger, de kommer altså fra de delene inne i oss som det ikke er mulig å se, men som ligger der likevel.

Mennesket er også et byggverk bestående av små deler. Deler som er gjemt inne i oss. Men alle de små delene må fungere, tankene må ha rett fokus og vi må lete etter det mulige. Når vi slår på lysbryteren forventer vi at det skal bli lys i lampen. Når vi treffer et medmenneske, har det medmennesket rett til å forvente at vi opptrer med respekt og høflighet. Når vi skrur på kranen i vasken, forventer vi at det skal komme vann i springen. Når vi åpner munnen for å snakke med noen, bør de kunne forvente at det som kommer ut av munnen vår er hyggelig og konstruktivt. Det ER på innsiden det skjer. Det ER opp til hver og en av oss å gjøre det vi kan for at livet skal bli et hyggeligere sted å være! Tenk over det neste gang du har trang for å kjefte på noen eller å være spydig mot noen som ikke handler i tråd med dine ønsker eller oppfatninger. Kanskje de har et HELT annet verdisyn eller en HELT annen bakgrunn, sånn et det som er naturlig for deg, kanskje er helt unaturlig for dem. Om vi opptrer på denne måten, øker sjansene for gjensidig forståelse og respekt. På den måten nærmer vi oss et samfunn vi alle kan omgås hverandre på en god måte. Om vi velger å fordømme alle som er uenige med oss, uten å forsøke å sette oss inn i DERES tankemønster og bakgrunn, så blir det ikke noe stas å leve i det samfunnet vi skaper. For å være helt ærlig, så er dette noe av det jeg strever mest med hver eneste dag! Å lære meg å møte alle mennesker med et åpent sinn. Jeg forsøker å bli flinkere! For jeg vet, at bygningsdelene inne i meg er konstruert for å frembringe det gode. Jeg må bare fylle på de rette ingrediensene selv!

Hvordan ser du menneskene rundt deg?