Investeringer

Alle mennesker er kjent med utrykket ”å investere”. Om det er en finansiell investering, foretar en den for å få mer penger tilbake enn det en gikk inn med. Om det er en investering i eiendom eller driftsmidler er det fordi en vil gjøre ting enklere og mer varig. Kort sagt, når noen foretar en investering er det for at en skal få noe tilbake – et utbytte. I dag vil jeg skrive om å investere i relasjoner med sine nærmeste.

Når jeg ser rundt meg, blir jeg litt trist over å se alle de menneskene som glemmer at det er viktig å investere i mennesker. Og da mener jeg ikke å investere penger, jeg mener tid, kjærlighet, og oppmerksomhet.

Jeg kjenner etterhvert mange mennesker som har kommet i den fasen at barna har blitt voksne og flyttet hjemmefra. Tilbake sitter 2 foreldre som plutselig oppdager at de lever med en fremmed. Årsaken til dette er ofte at en rett og slett har glemt å investere tid i hverandre etterhvert som barna har vokst opp. Alle aktiviteter dreier seg om barn, og når der er tid til overs, ja da reiser han på sine gutteturer og hun på sine jenteturer. Han er alene med barna mens hun er på klubb og hun lar ham gå på fotballkamp med gutta. Kjærestetid er det ikke mye av, og ”det er jo ikke så farlig. For det kan vi ta igjen senere”.

Etterhvert viser det seg at det ikke er så lett å ta dette igjen. Tvert imot så blir mange mer og mer forskjellig etterhvert som en vokser på hver sin kant, med ulike vennegjenger.

Ved å investere tid i partneren sin, vil det være adskillig større sjanse for at en vandrer sammen på livsveien, og ikke ender opp med en fremmed. Den beste investeringen en kan foreta må jo være å bygge sitt eget liv, og da tenker jeg ikke på å bygge hverken hus eller karriere, jeg tenker på å bygge samhold og kjærlighet. Og ærlig talt, hva kan vel være mer morsomt og givende enn å tilbringe masse tid med å omgås med det mennesket en var vilt forelsket i en gang i tiden? Men – investeringen må foretas av begge i et forhold. Om det bare går den ene veien er det å betrakte som en mislykket investering, og på et tidspunkt må en ofte dessverre erkjenne et tap.

Ofte er det samme sak når det gjelder barn.

Barna sendes i barnehage fra de er små, deretter er det skole og SFO, samt fritidsaktiviteter, og timene familien tilbringer sammen som familie i våken tilstand er ikke veldig mange i løpet av en uke. Spesielt kanskje om far eller mor i tillegg har en reisejobb, eller en jobb med ukurant arbeidstid. Plutselig er barna store, og de har svært travle liv, der det ikke er så mye plass til Mamma og Pappa. En er jo faktisk egentlig ikke så vant til å tilbringe tid sammen. Alle har nok med sitt, og om oppveksten var preget av at alt var aktivitetsstyrt, så er det ofte ikke rom for å prioritere hverandre når aktivitetene forsvinner. Om en derimot setter av tid til å føre samtaler, utveksle synspunkter og deler kjærlighet, ja da er sannsynligheten stor for at også disse forholdene varer lenge etter at barna har flyttet hjemmefra.

Og så er det venner. Mange opplever å ha venner som de aldri hører noe fra. ”Det er jo alltid jeg som ringer” er et utsagn jeg hører ofte. Venner vokser også fra hverandre. Og noen ganger ER venneforhold enveiskjøring. Men om en ser etter, så er det ofte de samme mekanismer som gjelder her. Om venner GJENSIDIG investerer tid i hverandre, så vil disse vennskapene oftest være de som blomstrer, men om det bare er enveiskjøring, ja da dør de etterhvert.

Her må vi også av og til kanskje stoppe opp å gjøre en investeringsanalyse. Får jeg avkastning på investeringen min? Eller går alt bare en vei? Om det er slik, ja da må en kanskje trappe ned investeringen og erkjenne at en har tapt på den.

Slik er livet en lang beslutningsprosess og analyse, der det fra tid til annen er betimelig at en stopper opp og analyserer porteføljen sin.

Hjemme hos oss sier min kone og jeg: ”Vi skal ha hverandre lenger enn at barna bor hjemme” Og derfor setter vi av tid til å være sammen, bare oss to.

Vi er også opptatt av at vi skal være venner med barna resten av livet, så når vi har anledning, ja da er det samspillet innad i familien vi prioriterer. Det er nemlig den investeringen vi tror vil gi oss best avkastning på sikt.

La meg også være helt ærlig på at grunnen til at jeg er veldig oppmerksom på disse tingene, er blant annet at jeg selv har foretatt noen elendige investeringer – og investert uten tilstrekkelig innsats – tidligere i livet.

Derfor er jeg svært opptatt av å ikke gjøre de samme feilene flere ganger!

Gjennom livet har jeg måttet akseptere at noen investeringer i vennskap har blitt avbrutt, og samtidig frydet meg over at andre har gitt avkastning.

Til syvende og sist har all erfaring vist, at der jeg investerer tid, kjærlighet og oppmerksomhet, der får jeg en avkastning som er hinsides enhver forventning.

Er det lenge siden DU analyserte og justerte DIN portefølje?

Recent Posts