Jeg snakker – jeg lytter

Ord. Alt starter med ord. Ord vi tenker, ord vi sier, ord vi hører. Ord vi sier høres av andre og de samme ordene høres av oss selv. Det er det siste vi ofte ikke tenker over. For jeg hører absolutt ALT jeg sier. Blir vi bevisst på det, blir vi kanskje mer bevisst hvordan vi ordlegger oss.

Forleden leste jeg denne setningen: «Ordene vi sier til barna våre i dag, blir til ordene de hører fra oss når vi er borte». Og dette var en setning som gjorde inntrykk på meg. For om jeg tenker etter, så er de viktigste minnene etter de menneskene jeg har vært glad i, men som ikke lenger er her, følelsene ordene de sa til meg frembragte. Men – enda viktigere, ordene JEG sier, blir OGSÅ til ordene jeg hører når jeg er alene… Ord. SÅ uendelig mye kommer fra ord. Det er kanskje den aller mektigste kraften vi har, evnen til å tenke, uttale og høre ord. Det er ord som lar oss beskrive, fortelle og forklare. Det er ord som får oss til å forstå. Det er ord som sårer oss, og det er ord som gleder oss. Ord kan gjøre ubotelig skade og ord kan gi fantastisk glede. Og likevel er vi så ofte skjødesløse med hvilke ord vi sier og hvordan vi sier dem.

Aller mest er vi mennesker ofte veldig flinke til å bruke ord til å undergrave oss selv. Vi er veldig snare til å fortelle hva vi ikke er gode til. Vi forteller alt vi ikke husker, alt vi ikke klarer, alt vi ikke kan, og alt vi ikke vet. Og for oss som bor i Jantelovens Hjemland, blir vi sett på som rare og ufordragelige om vi bruker ord på å fortelle at vi er gode på noe.

Jeg mener det er viktig at vi lærer oss å gjøre nettopp det. Fortelle oss selv og de rundt oss hva vi er flink til. Fokusere på hva vi kan, på hva vi vet og på hva vi klarer. For om vi gjør det så gir vi oss selv mulighet til å bli bedre. Fokuserer vi på det vi kan, blir vi opptatt av å utvikle det. Fokuserer vi på det vi ikke kan, blir vi opptatt av å fokusere på våre begrensninger istedenfor å fokusere på våre muligheter. Om du for eksempel til enhver tid forteller dine omgivelser at du ikke er god på å huske navn, så lærer du deg aldri å huske navn. Om du heller sier «jeg holder på å øve meg på å bli bedre på å huske navn» – så vil underbevisstheten din faktisk gjøre noe for å BLI bedre på å huske navn, fordi du selv hører hva du sier. DU snakker DU lytter. Et annet eksempel: Som noen vet har jeg ganske nylig begynt å spille golf. Om noen spør om jeg er god, kan jeg svare «nei» som er absolutt sant, eller så kan jeg svare «ikke enda» – et svar som sier noe – spesielt til meg selv – om at jeg arbeider med saken, og gir meg selv muligheten til å bli bedre enn jeg er i dag. Og igjen – Det er faktisk først og fremst JEG som hører svaret. Og sånn er det i enormt mange situasjoner i løpet av en dag. Tenk igjennom ordene du sier – du hører dem først og fremst selv!

Lytter du?

Recent Posts