KAN DU STOLE PÅ DEG SELV?

Å holde avtaler er viktig for de fleste av oss. Noen ganger må vi dessverre bryte en avtale, og da er det alltid om å gjøre at den vi bryter avtalen med, forstår og aksepterer at det er nødvendig. Å bryte en avtale handler om å endre en prioritering. Og da betyr det at den vi bryter avtalen med blir nedprioritert på bekostning av noen annen eller noe annet. Den viktigste personen jeg holder avtaler med er meg selv. Den personen det er lettest å bryte avtaler med er meg selv Den som TILSYNELATENDE tilgir lettest at jeg bryter avtaler med med meg selv – er jeg selv. Den som straffer meg hardest for at jeg bryter disse avtalene er… MEG SELV.

Vi har alle vært der. Bestemt oss for å gjøre noe, for så å utsette det. Gang på gang. Mosjonere mer, slutte å røyke, spise mindre usunt, være flinkere å omgås venner, sette av tid til  lære nye ting, eller å ta mer fri (der fikk du innsyn i noen MINE avtaler med meg selv). Å så flinke vi skal være, når vi bare kommer igang. Imorgen. Eller neste uke. Når det passer. For det passer ikke nå. Ikke akkurat nå. For jeg har jo så lyst på den sjokoladen, eller ekstra porsjonen med den fantastiske middagen. Jeg er alt for sliten til å gå den turen. Og det er mye viktigere å skrive denne bloggen enn å ta en runde med styrketrening. Og så var plutselig denne dagen også over. Uten at jeg gjorde det jeg hadde tenkt.

Rom ble ikke bygget på en dag. Eller for å si det på en annen måte: Hvordan spiser du en elefant? Svaret er: En Bit Om Gangen. Ved å lage svære og omfattende avtaler med oss selv om de store tingene vi skal oppnå er sjansen ganske stor for at vi ikke når målet. Faktisk er det sånn at vi sannsynligvis ikke starter engang. For oppgavene synes uoverkommelige. Om jeg skal få gjort noe med de 7 kiloene jeg ønsker å gå ned, må jeg lære meg selv å leve annerledes. Jeg må ta små skritt. Dersom jeg skal ta alt under ett på kortest mulig tid, vet jeg jo at det kommer til å medføre en hverdag som er uutholdelig. Dessuten, med min mildt sagt variable arbeidstid, reiser og uregelmessighet i hverdagen, er det veldig vanskelig å ha en fast diett. Altså må jeg bryte dette ned i mindre oppgaver. Om jeg ikke skal ta av disse 7 kiloene på en måned, men faktisk på 7 måneder, blir veien dit straks litt mer overkommelig. Jeg skal nemlig bare gå ned ett kilo i måneden. Og klarer jeg det når jeg altså målet. Jeg må inngå avtale med meg selv om å mosjonere litt mer, spise litt mindre sukker, og litt færre desserter. Men jeg kan fremdeles kose meg. Jeg kan fremdeles spise det jeg liker, og bruke tiden nesten som før. Med andre ord, jeg kan faktisk holde avtalen jeg lager med meg selv, og fremdeles ha gode dager.

Jeg setter opp små milepæler, og når jeg lykkes med å nå dem, ja da unner jeg meg en liten premie. Da gjør jeg noe jeg har lyst til. Og på den måten får jeg noe å se frem til – og det blir mye hyggeligere å arbeide for å holde avtalen med meg selv.

På samme måte er det med andre ting vi «skulle ha gjort». Andre avtaler vi har med oss selv. Jeg tror en av nøklene for å lykkes med å få gjort det vi skal, er så enkelt som at vi setter av tid til å gjøre det. Og igjen – ikke alt på en gang, men med små delmål. En ting om gangen. En dag om gangen. Men hele tiden med øyet på målet.

Straffen for å bryte avtaler med seg selv gang på gang er egentlig knallhard. Ikke der og da, og ikke merkbar med en gang. Men etterhvert bygger vi ned vårt eget selvbilde. Vi ødelegger vår egen selvtillit. Vi slutter å stole på oss selv. Bryter vi avtaler med oss selv viser vi jo med all mulig tydelighet at vi ikke ER til å stole på. Den rare mekanismen inni oss som kalles underbevissthet styrer oss dit den tror vi får det enklest. Underbevisstheten jobber hele tiden for å utsette oss for færrest mulig farer og vanskeligheter, og lærer vi den at avtaler vi inngår med oss selv ikke teller, ja da finner den fort ut at avtaler vi inngår med andre ikke teller heller. Og når DEN onde sirkelen først er igang er det fryktelig vanskelig å bryte ut av den.

Derfor er det aller viktigst at vi holder våre egne avtaler med oss selv, og dermed – både bevisst og underbevisst – ser oss selv som noen det virkelig går an å stole på.

Da blir vi så uendelig mye bedre til nytte, både for oss selv, og for de rundt oss.

Hvilken avtale med deg selv har DU tenkt å inngå og å holde denne uken?