Klatre opp, eller begraves?

En av mine favorittfortellinger er om et esel som falt oppi en tørr brønn. Dyret ropte flere timer, og bonden som eide eselet lurte på hva han skulle gjøre med det stakkars esedyretlet. Til slutt fant han ut at brønnen var for dyp, og at det ikke var annet å gjøre enn å dekke den til. Dessuten var eselet gammelt, og det ville være masse jobb med å få det opp. Bonden bestemte seg for at det ikke var verdt å hente opp dyret, så han spurte naboene om hjelp til å fylle brønnen og å begrave eselet.

 

Alle naboene kom og begynte å spa jord ned i brønnen. Eselet forstod hva som var i ferd med å skje og begynte å skråle fælt. Roping ville være en normal reaksjon på at noen behandlet oss dårlig, så det gjorde eselet, også. Men så ble det stille. Noen spadetak med jord senere så bonden ned i brønnen. Han ble forbauset over det han så. Ved hvert spadetak med jord som falt på eselet, ristet det jorden av seg, og klatret opp.

 

Dette gjorde eselet hele tiden som naboene og bonden kastet jord på dyret. Ristet og klatret opp. Snart ristet eselet av den siste spaden med jord, tok et steg opp og var ute av brønnen.

 

Vi kan lære mye av denne historien.

 

Nok en gang handler det om å velge, og om å gjøre noe med det DU KAN gjøre noe med. Det er jo slik i livet. Vi kan velge å la oss begraves av alle utfordringer, problemer og negative opplevelser vi møter, eller vi kan velge å se etter mulighetene som er forbundet med disse. Jeg hørte en gang Ingvar Willhelmsen holde et foredrag. En av de tingene han sa som trigget meg veldig var: «Når du møter veggen, er det ofte en dør i nærheten». Det har han helt rett i. Vi må bare lete etter døren, og tørre å åpne og å gå igjennom den.
Det er de aller færreste forunt å leve et liv uten å oppleve vanskeligheter. Når dagene blir tunge og vi føler at livet spader sin jord på oss for å begrave oss, da er det faktisk opp til hver og en av oss å velge om vi rister av oss jorden og klatrer opp, eller om vi legger oss ned og lar oss begrave. Heller ikke dette er lett. Det krever arbeid, styrke, mot og ikke minst fokus. Men det er mulig å få til for absolutt alle mennesker. Men det begynner med oss selv! Vi må ta de vanskelige valgene. Vi må bestemme oss for å gjøre det som skal til, og ikke minst – vi må la vær å bry oss om hva «de andre» sier.

 

Som jeg har sagt før – om du vil ha noe andre ikke har, må du være villig til å gjøre det andre ikke gjør.

 

Stå på!

 

Klatrer du opp?

Recent Posts