Køller og Baller

Jeg har begynt å spille golf. Og ja – jeg må innrømme at jeg har blitt hektet. Jeg har hatt lyst lenge, men ikke funnet plass i hverdagen min. Når jeg nå har startet denne hobbyen sammen med min 11 år gamle sønn, blir det en familieaktivitet fremfor nok en ting som holder meg borte fra hjemmet. Når det er sagt, så skal jeg være så ærlig å innrømme at jeg spiller en del uten junior også. Og nå tenkte jeg å dele litt golf-filosofi med dere.

En av grunnene til at golf fascinerer meg er rett og slett at det er en så bånn ærlig aktivitet. Om ballen ikke går dit jeg forsøker å slå den, da er det faktisk jeg OG BARE JEG som har gjort noe som ikke er riktig. Det hele er opp til meg, køllen og ballen. Og aller mest meg. Det sies at golf er et 6 tommers spill; hele greien foregår mellom ørene. Og etter 3 måneder som «golfer» begynner jeg å forstå hva det betyr. For meg er det også enormt spennende med alle overføringene som kan gjøres fra golfbanen til hverdagen:
– Har jeg et dårlig slag, må jeg likevel slå et nytt ganske raskt
– Havner jeg i et vanskelig leie, må jeg finne en vei ut derfra
– Om jeg ikke kan se målet, må jeg likevel sende ballen den veien
– Hensikten med hvert eneste slag er å komme nærmere målet
– Hvert slag er en mulighet
– Et fullført golfslag kommer aldri tilbake
– Jeg treffer ikke hullet hver gang jeg putter!
Og ikke minst:
– Hvert slag teller

Denne uken skal jeg ta for meg de 4 første av disse punktene, og neste uke de de 4 siste.

La oss se litt nærmere på hvert av disse punktene:

1. – Har jeg et dårlig slag, må jeg likevel slå et nytt ganske raskt
I livet: Har jeg en dårlig dag, så kommer det (forhåpentligvis) en ny imorgen enten jeg vil eller ei. Altså – om vi dveler for mye med det vi ikke fikk til i går, så blir dagen i dag heller ikke spesielt bra. Det er opp til meg selv å bryte et negativt mønster for å lykkes bedre neste gang jeg slår – eller neste dag jeg får.

2. Havner jeg i et vanskelig leie, må jeg finne en vei ut derfra.
Det er bare opp til meg. Havner jeg utenfor banen, i «røffen» eller bak et tre, så må jeg finne en måte å komme meg ut derfra. Jeg kan ikke vente på at en annen skal komme å flytte ballen min, jeg må ta et valg om hvordan jeg skal komme videre.
I livet: Er jeg i en vanskelig hverdagssituasjon er det bare jeg som kan gå veien videre. Vi kan velge å bruke haugevis med krefter på å være frustrert på hvordan vi havnet der vi er – eller vi kan bruke energien på å fokusere på å finne veien videre. Det er bare opp til meg selv hvor jeg retter fokuset mitt.

3. Om jeg ikke kan se målet, må jeg likevel sende ballen den veien
Jeg har tidligere skrevet om at jeg vil velge tro fremfor fornuft hver gang. Noen ganger ligger greenen bak en haug eller oppå en topp. Det er ikke mulig å se målet fra der jeg står. Likevel må jeg sende ballen avgårde. Det eneste jeg kan gjøre er å slå et så godt slag som mulig, for deretter å TRO at ballen lander der jeg trenger at den skal lande.
I livet: Dersom vi bare skal sette igang prosesser vi ser enden på med en gang kommer vi ikke særlig langt. Jeg forsøker å sette ganske tøffe mål for meg selv. Og når jeg ikke kan se målet fra der jeg er, så kan jeg for eksempel bryte det ned i delmål. På den måten lager jeg en slags veibeskrivelse for meg selv. Og når jeg når et delmål så vet jeg at jeg er på rett vei. Jeg må tro på at det er mulig, og handle deretter. Som Henry Ford sa: If you think you can, ore if you think you can’t – you are right! Det sitter mellom ørene!

4. Hensikten med hvert eneste slag er å komme nærmere målet
Dersom jeg skal spille et golfhull som er 300 meter langt og jeg vet at det lengste slaget jeg har «inne» pr nå er på ca 130 meter, så sier det seg selv at jeg kan glemme å komme frem på ett slag. Jeg må planlegge med minst 3 slag før jeg er på «greenen» og kan begynne å forsøke å få ballen i hullet.
I livet: Mange ganger kreves det arbeid over tid for å nå et mål. I dag har jeg inntrykk av at det hersker en form for forståelse at det er «kult» å oppnå mest mulig med minst mulig innsats. Men med minst mulig innsats kommer vi stort sett ikke særlig langt på vei. Dette handler på en måte litt om det samme som i forrige punkt, om å sette delmål. Men ta for eksempel salg. Det er ikke sikkert at en selger faktisk selger noe til en kunde på første besøk. Salg handler ofte om at kjøper har tillit til selger, og tillit tar tid å bygge. Derfor kan en si at hver gang en er i kontakt med kunden kommer litt nærmere målet – som da er et salg. Hver gang jeg slår ballen, er hensikten å komme nærmere hullet, men jeg kommer ikke dit med hverken minst mulig innsats eller med et eneste slag.

Spiller DU golf? Lever du Livet?
Fortsettelse følger neste uke…