Kortreiste muligheter!

– Tar vi vare på det og de som er i nærheten?

Forleden hadde jeg gleden av å være tilstede på en samling for en bedrift som driver med kortreist mat. Helt fra de tidligste tider, har kortreist mat og drikke vært noe av det viktigste for oss mennesker, og det er bare i nyere tid vi har hatt tilgang til råvarer og delikatesser fra alle verdens steder slik vi har nå. En skal ikke langt tilbake for å finne en tid der det vi spiste og drakk var enten egenprodusert eller fra nabogården.

Å benytte kortreiste råvarer betyr også enormt mye i dagens samfunn der miljø og bærekraft er to begreper som benyttes hyppig. Det å for eksempel kjøpe egg fra et lokal produsent er noe annet enn å kjøpe egg som fraktes med lastebil 3 ganger rundt i Norge før de endelig havner i den butikken du handler. Slik verden utvikler seg, kommer nok dette til å bli mer og mer viktig for oss. Jeg fikk mange gode tankevekkere på den samlingen. Men så begynte jeg å tenke ytterligere på begrepet «kortreist». For, er vi flinke nok å se hva vi har i vår umiddelbare nærhet i tillegg til mat? Hva med menneskene? Er vi gode på å ta vare på menneskene i vår umiddelbare nærhet? Eller tar vi dem alt for ofte som en selvfølge?

Jeg har ofte sagt, at om vi faktisk arbeider hardt for å levere det produktet vi selger inn når vi dater partneren vår, så hadde det sannsynligvis vært færre som gikk fra hverandre. Ofte ser vi eksempler på at mennesker er mer opptatt av å søke spenning, opplevelser og bekreftelser fra andre enn partneren sin. Ofte ser vi eksempler på at foreldre sammenligner sine barn med andre barn, og forsøker å gjøre disse andre barna til forbilder for sine egne barn. Spørsmål som «hvorfor kan du ikke være mer slik den og den er? Og da spør jeg igjen; bruker vi nok tid å energi på å følge opp de som er oss nærmest? I dette tilfellet kan jeg bare stille spørsmål, og ikke komme med svar, for dette er ulikt for hvert enkelt menneske. Men etter det jeg ser rundt meg i hverdagen, så er jeg helt overbevist at det er alt for mange av oss som ikke er tilstrekkelig flinke til å oppmuntre og å støtte de som er oss nærmest. De kortreiste menneskene. Husker vi å takke de som er våre nærmeste? Takker vi partneren for maten om de har laget noe til oss? Flørter vi med den vi har som livsledsager? Takker vi barna våre for hjelpen når de har utført oppgavene sine? Selv om det er 12 åringens oppgave å tømme oppvaskemaskinen, betyr ikke det at jeg ikke skal si takk for hjelpen. Det er tross alt jeg som er den voksne, som har gitt oppgaven. Husker vi å takke kollegaene for arbeidet de utfører? Husker vi å gi komplimenter til de vi er glade i, de vi lever sammen med i hverdagen? For min egen del fikk jeg en vekker her forleden, da det gikk over en uke uten at jeg la merke til at min kone hadde vært hos frisøren. Det fortalte meg at mitt fokus på den nærmeste jeg har, ikke er tilstrekkelig! Ikke det at det var en «big deal» for oss, men likevel, det var en påminnelse til meg selv om å være mer oppmerksom på det nære. Og det ble satt i en ny kontekst når jeg begynte å tenke på hva som er kortreist.

Dette kan vi alle gjøre noe med! Se rundt oss. Finne noe å gi komplimenter om, noen å rose, inspirere noen, hjelpe noen. Først hjemme, deretter i nabolaget. Jeg tror nemlig at godhet må begynne fra innsiden og å jobbe seg utover. Og det bringer meg over til noe som er enda mer kortreist: Hvordan behandler vi oss selv? Hvordan tenker vi om oss selv? Bruker vi tid og energi på selvbebreidelser, anger og våre egne utilstrekkeligheter? Eller fokuserer vi på de gode kvalitetene vi har? Finner våre talenter og styrker, og bruker energi på å utvikle dem? Det vi fokuserer på får vi mer av, og om vi fokuserer på å bygge gode vibrasjoner og opplevelser for oss selv og våre nære, så er det altså min påstand at vi får bedre dager, og at livet blir et hyggeligere sted å være!

Så dagens spørsmål blir da: Tar du vare på det kortreiste?

Recent Posts