Når er det over?

Amerikanske elitesoldater som går igjennom US Army sin Ranger skole har mot slutten et løp der de løper med full oppakning. Denne veier et sted mellom 30 og 40 kilo. Noe av utfordringen med dette løpet er at de som deltar ikke aner hvor langt de skal løpe. Dette er ufattelig tungt og smertefullt og det er mange som ikke klarer å gjennomføre løpet. De som bryter løpet består ikke treningen og blir dermed ikke Rangers. Erfaringen etter mange år er at de som på forhånd setter seg mål for hvor langt de skal klare å løpe, bryter løpet når de har nådd målet de satt seg på forhånd og det viser seg at løpet ikke var ferdig enda. Mens de som ikke har satt seg et mål på en bestemt lengde, og konsentrerer seg om å bare fortsette uansett hvor utmattet de måtte bli, klarer å fullføre. De blir Rangers. De har vist at de takler å gjøre det beste ut av «her og nå».

Der finnes forskning som viser at krigsfanger og konsentrasjonsleir fanger som overlevde sitt fangenskap, stort sett klarte dette fordi de tok en dag om gangen. De som hele tiden satt seg mål om «når er det over» var de som ikke klarte seg. «Vi er ute til jul» kunne de si. Eller «dette er over før påske» eller «vi er ute herfra før sommeren er over». Og når deres egen deadline kom og gikk, og de fremdeles var fanget, da mistet de motet. Og mange døde.

Så – hvor vil jeg med dette?

Vi lever nå i en tid som ikke ligner noe verden har sett tidligere. Den globale nedstengningen som nå foregår grunnet Covid-19 pandemien er helt uten sidestykke. Ingen vet hvordan dette vil ende, hvordan verdensøkonomien vil påvirkes, eller om samfunnet slik vi kjente det før dette startet, noensinne vil bli det samme. Jeg hører hele tiden mennesker som snakker om «når dette er over». Men hva vil det si at det er «over»? Og NÅR er det over? Er det over når vi har funnet en vaksine? Er det over når verdensøkonomien er tilbake i vater? Er det over når oljeprisen stiger? Vi er altså nå i en periode i verdensøkonomien der oljeselskaper har måttet betale for å BLI KVITT oljen sin. Hvor vanvittig er ikke det? Og alt dette på grunn av et virus som vi ikke har en vaksine mot.

NÅR ER DET OVER?!?!?

Jeg aner ikke. Og det påstår jeg at ingen andre vet heller. Jeg tror derimot den største tabben vi kan gjøre i den tiden vi nå er inne i, er å hele tiden sette nye deadlines for når vi tror dette er over, og og å planlegge hva vi skal gjøre når det er over. For i mellomtiden lever vi. Her og nå! Slik jeg ser det, er dermed vår største og viktigste forpliktelse overfor oss selv og samfunnet rundt oss, å tenke på hva vi kan og skal gjøre NÅ. Ikke når det er «over». For vi aner ikke når det er, eller hvordan det blir da!

Her og nå!

Hvordan skal vi bruke dagene? Hvordan kan vi håndtere at inntekt går ned. At arbeidsledigheten vokser? I min familie jobber vi daglig med den utfordrende problemstillingen rundt at markedene som har vært vårt levebrød rett og slett ikke finnes mer. Hvordan håndterer vi det? Jo vi må finne nye markeder. Nye produkter. Nye måter å tjene til livets opphold på!

Det siste som nytter er å sitte med hendene i fanget og å vente på at dette går «over». For som sagt – vi aner ikke hva som finnes på den andre siden av dette. Hvordan mennesker vil omgås. Hvordan varer og tjenester vil omsettes. Hvordan økonomien vil være, eller hvordan vi kan skaffe oss et levebrød. Det eneste vi kan kontrollere er dagen i dag. Når vi har håndtert den, har vi kommet en dag lenger i livet, og forhåpentligvis får vi en dag i morgen. Men å hele tiden ha fokuset rettet mot et punkt i fremtiden som vi ikke aner når kommer, vil bare ta motet fra oss. Tenk om vi tror at dette er over 1. September, og så er det ikke det. Hva da? Da blir nedturen enorm, og det blir enda tyngre å komme seg videre. Kanskje det er over til jul. Men kanskje det ikke er det likevel. Hva da? Har vi derimot fokus på å gjøre det beste ut av hver eneste dag vi lever, er det adskillig større mulighet for at vi kommer styrket ut av denne situasjonen. Om de beslutninger vi tar, og planer vi legger, handler om å bedre vårt eget og andres liv uavhengig av pandemien, så får vi det bedre på sikt når dette en gang er over. Ha fokus på dagen idag. Ha fokus på det og de som er rundt deg nå!

Det er selvsagt lov å drømme om en verden som ligner på den vi hadde før dette startet. Men det er mye viktigere å gjøre det beste ut av den verdenen vi har akkurat nå. Og som så ofte før – det er opp til hver og en å gjøre noe med disse tingene. Det begynner i oss selv.
Og – En Dag Er Det Jo Forhåpentligvis Over!! Etter regn kommer sol, og bak skyene er himmelen alltid blå. Jeg så en flott plakat på internet forleden, der sto det:

Det handler ikke om å vente til stormen stilner, det handler om å lære seg å danse i regnet.

Det første vi må lære er altså å danse i regnet – å gjøre det beste ut av den dagen vi har. Så får vi ta dagen imorgen når den kommer.

Husker du å leve – i dag?

Recent Posts