Når jeg kommer hjem
For mange av oss er det en utfordring å være tilstede i øyeblikket. Mange har fortalt at de deler min erfaring om at det vanskeligste ofte er når vi kommer hjem, og skal bytte fra «jobb modus» til «hjemme modus». Vi er ofte like «påskrudd» lenge etter at vi har kommet hjem, og vi bruker lang tid på å se de rundt oss og å skru ned tempoet. Det er ganske lett å bare fortsette i samme tralten, være online, i telefonen, og fremdeles langt inne i tanker som strengt tatt ikke har noe med hjemmet å gjøre.
I vår familie er middagsbordet den sentrale møteplassen. Vi forsøker å få tid til å møtes der så ofte som mulig, for å dele dagens hovedmåltid, og å ha en god samtale. Intensjonen er at alle vi tre i familien skal prate sammen, dele dagens opplevelser, se hverandre og ha det hyggelig samvær. Noen ganger sukker 11 åringen oppgitt og sier «må dere snakke om jobbe HELE tiden».
Når vi lever etter #ItIsAllLiving filosofien, så er vi jo ofte ikke oppmerksomme på at det vi snakker om ER jobb prat, det er jo bare en del av livet. Men for 11 åringen er det ofte fjerne ting som ikke angår hverdagen hans i stor grad. Han vil gjerne prate om HELT andre ting!
Så – jeg har forsøkt å lage meg noen rutiner jeg følger når jeg kommer hjem, og de har i stor grad hjulpet meg til å ha mer fokus på å være hjemme:
Jeg skifter klær
Ja, det å ta av seg «arbeidsklærne» og å komme seg i mer komfortable hjemmeklær hjelper meg å skifte fokus. Det er noe med prosessen å skifte klær. En kler av seg litt av verden utenfor, og blir mer oppmerksom på å være hjemme. Så – kanskje det innebærer et par ekstra skift om jeg skal ut igjen om kvelden, men det har gjort underverker for tilstedeværelsesfokuset mitt. Når jeg er hjemme, så er jeg HJEMME!
Jeg er litt hund
Jeg har tidligere skrevet om hvor viktig det er å være litt hund: http://www.david.genius.no/er-du-litt-hund/
Med det mener jeg da at jeg er nøye på, når jeg kommer hjem, å hilse godt på den eller de som er hjemme. Vise at jeg er glad for å se min kone, min sønn eller begge, smile og være interessert i hvordan de har det, og hvordan dagen deres har vært. Det koster meg absolutt ingenting, og det blir så fabelaktig mye hyggeligere både for meg og for dem. Om en ikke tenker over det, er det fort gjort å bare mumle et «hallo» og fortsette i sin egen verden
Jeg er veldig klar på hva jeg IKKE skal gjøre
Jeg har etablert klare regler for når jeg ikke skal ta telefonen, når jeg ikke skal surfe på nettet, når jeg ikke skal arbeide (sette meg til å skrive eller lese), når jeg ikke skal grave meg ned i mine egne ting og når jeg ikke skal bry meg om hva de andre gjøre. Noen ganger er det viktig å sette av tid til å gjøre ingenting, og da mener jeg å gjøre absolutt ingenting, bare sitte i en stol å la tankene fly. Det er fantastisk deilig, men det må – iallfall i mitt liv – også planlegges. Om ikke har tiden gått med til skjerm i en eller annen form, og så er det leggetid.
Jeg har noen daglige gjøremål jeg skal krysse av på to do listen min
Jeg skal lese bok i minst 10 minutter
Jeg skal vaske klær
Jeg skal skrive «noe»
Jeg skal finne tre ting jeg er takknemlig for, hver dag
Jeg skal finne tre ting jeg har lykkes med idag
Jeg skal planlegge imorgen
Klarer jeg å gjøre disse tingene hver dag, gir jeg meg selv påfyll, og jeg setter meg selv i god stand til å ha en bedre dag i morgen.
Ha datamaskinen i et annet rom
Stuen, kjøkkenet og soverommet hjemme hos oss er «arbeidsfrie soner». Vi sørger for å ha et eget rom (og om du ikke kan det, så ha et eget bord) hvor vi arbeider. Slik at når vi skal sette oss til bords, legge oss, eller skal ha det hyggelig i stuen, så må vi ikke starte med å rydde bort jobb. Vi passer på – selv om mye av skrivearbeidet mitt foregår hjemme – at det bare er på bestemte steder.
Ved å følge disse små rådene har vi klart å ta tilbake hjemmet vårt, og dermed ha mer fokus på hverandre når vi er hjemme.
Er DU helt hjemme når du kommer hjem?