Ring en venn

Jeg husker TV programmet «Vil Du Bli Millonær» som gikk på TV2. Der hadde kandidatene 3 hjelpemidler å bruke underveis. De kunne spørre publikum, de kunne får fjernet 2 av svaralternativene og de kunne ringe en venn. Alt for å komme nærmere det rette svaret.

I disse dager er det 1 år siden Norge stengte ned. 1 år med skjermer og avstand. Et år med uforutsigbarhet for mange næringsdrivende, og ikke minst et år med umenneskelig press på – og krav til – de som styrer oss. For egen del er jeg inne i en periode jeg føler at det er ganske tungt. Jeg både lever av, og trives best med, å omgås mennesker. Det er litt vanskelig nå. Det er jo sånn at vi på det sterkeste frarådes å omgås for mange. Og for en ekstremt ekstrovert person som meg, så blir det tunge dager innimellom. Å stirre inn i en skjerm i alle mulige sammenhenger kan ikke erstatte mellommenneskelig samvær. Og for en fysisk person som meg som under normale forhold lever et liv fylt av håndtrykk, omfavnelser og klemmer så går det litt på stumpene nå. Så takk og pris for telefonen.

Og da er det ikke smarttelefonens alle apper og muligheter for interaksjon på sosiale medier jeg snakker om. Nei – det er rett og slett den gode gamle basisløsningen, det telefonen egentlig ble oppfunnet for – muligheten å ringe å slå av en prat med mennesker.

Hver eneste dag forsøker jeg å få en prat med en venn jeg ikke har snakket med på lenge. Jeg går igjennom adresseboken og ringer. Slår av en prat, spør hvordan det går. Plutselig har det gått en halvtime. For det viste seg at personen i andre enden var like utsultet på sosial kontakt uten for sin nærmeste «kohort» som jeg var. Og så får jeg litt påfyll. Jeg får prate med noen! Jeg gleder meg så usigelig til vi kommer til et punkt på reisen mot «flokk-imunitet» at vi kan omgås som vi gjorde før, selv om jeg er redd for at klemmer og håndtrykk kanskje aldri kommer tilbake slik det var. Ikke vet jeg, tiden vil vise. Og i mellomtiden bruker jeg telefonen for alt den er verdt!

Husker du å ringe en venn?