Spør nok!

Norges statsminister har brutt Corona-reglene. Hun har hatt for mange til bords. Hun har ikke etterlevd egen lære. Hun blir nå grillet i media. Hun mister tillit i samfunnet. En polariserende debatt herjer våre medier, og alle kommentarfeltene renner over av «hva med deg selv da» kommentarer fra nett-debatanter som ligger i egen skyttergrav og sikter på alle andre. Statsministerens beklagelse startet med «vi visste ikke».

Hvor ofte opplever vi at mennesker som har gjort en feil starter svaret eller beklagelsen med «jeg visste ikke»?

DA blir mitt spørsmål i dag, hvem sitt ansvar er det å skaffe seg kunnskap? Hvem sitt ansvar er det å sørge for at vi vet det vi trenger å vite for at våre handlinger skal utføres etter den standard og de regler som til enhver tid gjelder? Er dett opp til oss selv? Eller er det «de andre» som må sørge for at «vi vet»?

Noen sier – jeg kan ta ansvar for det jeg sier, men det er ikke mitt ansvar hva du hører.

Men er det sånn? Er det virkelig sånn at det alltid er mottageren av budskapet som er ansvarlig for å sørge for att budskapet er forstått? Ja, jeg tror til syvende og sist at det er det! Det er klart at den som formidler et budskap bør sjekke at melding er mottatt, men jeg mener at uansett om vi er barn eller voksen, skoleelev, lærer, politiker, bedriftsleder eller ansatt – eller statsminister, så er det opp til oss selv å sørge for at vi har tilstrekkelige kunnskaper til å forholde oss til resten av verden på en slik måte at vi er «innenfor». Det er opp til oss å stille de nødvendige kontrollspørsmål som må til, for å forsikre om at vi virkelig har forstått det budskapet som formidles til oss.

Nå har ikke statsministeren vår – og familien hennes – gjort det. Og beklagelsene er altså fremført på alle plattformer. Beklagelsen handler om at en ikke visste. Jeg tenker at beklagelsen burde handlet om at en ikke har gjort tilstrekkelig for å tilegne seg nødvendig kunnskap! En har ikke spurt nok!

En gang for mange år siden reiste jeg som turnéleder for det amerikanske basketballlaget Harlem Globe Trotters på en skandinavisk turne. Der lærte jeg tre læresetninger som har fulgt meg siden:

1. WE NEVER, EVER, ASSUME

2. WE KEEP EVERYTHING IN WRITING

3. WHEN THEY FUCK UP – WE IMPROVISE AND ADAPT

Punkt nr 1 er nøkkelen som jeg har levd etter siden: JEG ANTAR ALDRI NOE SOM HELST! Vi må spørre, vi må grave og vi må sørge for å skaffe oss tilstrekkelig kunnskap sånn at vi ikke går på trynet og havner i pinlige situasjoner vi kunne avverget på en enkel måte. Det er opp til hver og en av oss å sørge for at vi har denne kunnskapen! Spesielt når vi skal belære resten av samfunnet hvordan en skal oppføre seg. Dette kunne enkelt vært unngått ved at EN person i statsministerens familie hadde stilt ETT ekstra spørsmål. SÅ enkelt og så vanskelig.
Men dette handler også om meg og deg. Dette handler om at vi alle har ansvar for å sjekke at vi har forstått budskapet, lært reglene og justert adferden vår.

Det handler om studenter, bedehusfolk, elever, arbeidstagere og ledere. Dette er et prakteksempel på at uansett hvilken posisjon vi har i samfunnet, så er vi alle mennesker og kan gjøre feil. Forøvrig, husk at de eneste menneskene som ikke gjør feil, er de som gjør ingenting. Men det er så mange feil som kunne vært unngått ved å bare stille ett eneste ekstra spørsmål! Istedenfor å bruke alle krefter på å korsfeste Erna & Co, så kan vi kanskje benytte anledningen til å bli flinkere å skaffe oss tilstrekkelige kunnskaper!

Husker du å stille spørsmål?