Takker du?

Denne uken ble Thanksgiving feiret i USA. En tradisjon som skriver seg tilbake til de første pilegrimers feiring av takknemlighet for alt hva Vårherre hadde gitt dem. For min egen del tror jeg kanskje flere av oss kunne være flinkere til å gjøre akkurat det. Takke for det vi har, for de vi har,
og ikke minst for de vi får lov til å være. Takke de rundt oss for at de er der for oss, og ikke minst, takke for at vi har anledning til å gjøre verden til et bedre sted.

Fokus er et viktig element i dette. Jeg snakker ofte om at det vi fokuserer på – det får vi mer av. Fokuserer vi på alt som er feil, eller burde vært annerledes i eller med livene våre, så finner vi det. Men fokuserer vi på det vi har å være takknemlig for, ja så finner vi det. Men det går enda videre enn dette. Takker vi for maten når vi har spist? Takker vi vennene våre for at de er nettopp det? Takker vi partneren vår for å holde ut med oss? Takker vi ekspeditøren i butikken, sjåføren på bussen, den som hjelper oss på et kontor, eller den som behandler oss når vi trenger det? Jeg tror alt for mange av oss dessverre ikke gjør det i tilstrekkelig grad.
Jeg merker det selv, for eksempel i kassen på butikken, når jeg har betalt for varene sier jeg, «Takk for hjelpen og ha en fin dag.» Og av reaksjonen jeg får tilbake er det tydelig at dette er de ikke vant til.

For litt siden var jeg på Haukeland Sykehus for en undersøkelse. Da jeg skulle betale i skranken var det kø, og en av de som ekspederte fikk «så hatten passet» av en som tydelig var fryktelig lei av å stå i kø. Problemet var bare at det ikke var vedkommende som fikk kjeften sin feil. Det var kombinasjonen av for få på jobb og et dataproblem som gjordet at tingene tok tid. Da det omsider ble min tur, gjorde jeg som jeg pleier, jeg takket for hjelpen og ønsket en fin dag. Hun som satt bak skranken begynte å gråte. «Du aner ikke hva det betyr at noen er hyggelig av og til» sa hun. Men jeg aner det, og derfor er altså min oppfordring i dag at vi må bli flinkere å takke hverandre. Selv for den minste ting. Det er ikke veldig vanskelig, og det tar heller ikke veldig lang tid. Det er bare å si ordet – TAKK!
Et gammelt kinesisk ordtak ser: Om du ikke vet hvor du skal, spiller det ingen rolle hvor du går. Og for de av oss som noengang har programmert en GPS så vet vi, at om vi ikke setter et startpunkt, så er det umulig å finne ruten til målet. Om vi skal finne ut hvor vi er i livet, er det en god øvelse å sette oss ned å skrive en liste over alt vi har som vi er takknemlig for. Trenger du hjelp? Det at du leser denne bloggen betyr at du:
– Er i live
– Er våken
– Kan lese
– Har tilgang til strøm
– Har tilgang til internet
– Er interessert i å utvikle deg
Og sikkert enda flere ting. Skjønner du hva jeg mener? Vi har – selv om vi har vanskelige dager innimellom UENDELIG mye å være takknemlige for, og vi finner det om vi ser etter det. Vi må bare huske å se etter!

Husker DU å takke?

Recent Posts