Tøffe tider

Det er tøffe tider. Kombinasjonen av lav oljepris og innsparinger i oljebransjen har gjort at mange nå har mer usikre tider enn på lang tid. Mye tyder på at lottogevinsten i havet som både nasjonen Norge og mange nordmenn har nytt godt av i flere tiår nå er iferd med å gå mot slutten. Og om det ikke er slutten så skal vi i alle fall innom en relativt dyp dal for veldig mange. Krisen innen oljesektoren har konsekvenser for mange flere enn de som produserer varer og tjenester direkte knyttet mot oljen.

La meg ta et par eksempler: Jeg hørte om en frisørsalong som nesten gikk konkurs, da de hadde budsjettert med alle damene som skulle fikse seg før julebordet slik de pleide hvert år. Julebordsesongen var en av de travleste tider for frisørene og det var her årets overskudd ble bygget opp. Plutselig avlyste mange bedrifter julebordet. At det ble ille for hotellene, taxinæringen, restaurantene og eventfirmaene forstår de fleste. Men frisørene? Butikker som selger leker, og da tenker jeg på radiostyrte biler og fly, modellbyggeremedier og annet for ”store gutter” som reiste i nordsjøen og hadde mye av både fritid og penger selger plutselig nesten ingenting lengre. De ”store guttene” har mistet jobben. Lastebilsjåfører og bygningsarbeidere permitteres fordi byggearbeider og prosjekter settes på hold. Artister og eventmakere leverer tjenester som ligger øverst i bunken når bedrifter skal velge bort tjenester for å spare kostnader. Kort oppsummert, det er mange andre bransjer enn oljebransjen som merker konsekvensene av det som foregår akkurat nå.

Som bedriftsleder – og eier – er jeg en av dem som merker trøkket nå. Tjenestene vi leverer er ikke etterspurt på samme måte som bare for ett år siden. Det er tilstander som kan ta nattesøvnen fra oss som sitter med ansvar for at ansatte skal få lønnen sin. Plutselig må jeg benytte mine egne motiveringsverktøy og innfallsvinkler overfor meg selv. Jeg må identifisere de tingene jeg KAN gjøre noe med, og de tingene jeg IKKE kan gjøre noe med. De sistnevnte må jeg legge bort. Det som er utenfor min kontroll kan jeg verken bruke tid eller energi på. Jeg må fokusere på de tingene jeg kan gjøre noe med. Hverdagsinnsatsen, kostnadene, budskapet, kvaliteten på leveransene, å innfri kundenes forventninger, holde avtaler, levere ihenhold til både egne og kundens krav. DETTE kan jeg gjøre noe med. Og jeg kan bli enda flinkere til å skryte av de rundt meg som gjør en god jobb, takke de som står på til tross for at det er usikre tider, og ikke minst levere det beste jeg kan til de der ute som faktisk ønsker og tar seg råd til å kjøpe de tjenestene vi tilbyr. For det er viktigere enn noensinne å begeistre mennesker. Og det er det vi driver med.

Min oppfordring til alle blir derfor; fokuser på de tingene du kan gjøre noe med. La de andre ligge. Ta en dag av gangen. Og husk – på den andre siden av dalbunnen går det alltid oppover igjen!

Recent Posts