Tro eller fornuft?

Om jeg skulle velge mellom tro og fornuft – ville jeg velge troen hver gang! For troen har latt meg gjøre og oppleve ting som fornuften ville si var umulige. Fordi jeg tror så starter jeg, og ved å starte er jeg i gang. Og er jeg først i gang, ja da er det ikke godt å si hva resultatet kan bli.

Det er en klassisk historie om selgeren som åpner samtalen med en potensiell kunde med ordene «du skal vel ikke ha noe du». Den samme selgeren beklaget seg til stadighet over at han ikke fikk solgt noe. Noen ganger føler vi vel alle på håpløshet og lurer på om det er noen vits i å sette i gang med noe som helst i det hele tatt. Det er i de situasjonene det er så viktig å tro. Tro at du kan, tro at noe kan la seg gjøre. Jeg tror for eksempel at jeg kan gå ned i vekt. Jeg har valgt å ha for stor mage. Ja, jeg har valgt det selv, for jeg kan ikke huske å ha blitt tvangsforet noen gang i hele mitt liv. Ergo er det et faktum at min noe for store mage er et resultat av at jeg har TRODD at jeg kunne spise og drikke akkurat det jeg ville uten at det ville få noen konsekvens. MEN den gang ei. På samme måte har jeg TRODD at ved å være utstyrt med naturlig god helse og førlighet så trengte jeg ikke å bruke tid på noe slikt som fysisk fostring. For jeg var jo i god form.

Jeg har tidligere fortalt at jeg må ta skjeen i en annen hånd når det gjelder disse tingene, og jeg har fått litt spydigheter og kommentarer rundt forbi. Men – som jeg har sagt og skrevet før, så spises en elefant en bit om gangen. Dermed må jeg gjøre det jeg må gjøre litt om gangen. Litt hver dag. Spise litt mindre og mosjonere litt mer. Men – viktigst av alt, jeg må tro at det nytter. På samme måte som jeg hver eneste uke bruker tid til å skrive disse bloggene, fordi jeg tror noen har nytte og glede av å lese dem. Om ikke glede, så blir i det minste noen tanker trigget. Det vet jeg på bakgrunn av de flotte tilbakemeldingene som kommer. Om jeg ikke hadde trodd på dette, så hadde ikke hverken bloggene, websiden, bøkene jeg har skrevet eller bedriftene mine eksistert. Men jeg trodde – og tror – og derfor fortsetter jeg med det jeg holder på med. Og derfor fortsetter jeg å dele med dere lesere mine egne motivasjons utfordringer.

Grunnen til at jeg brenner så mye for å fortelle disse tingene er jo at jeg praktiserer det jeg skriver og snakker om på meg selv og min egen familie hver dag. Og som de fleste andre, så går jeg på trynet så det synger etter innimellom. Men fordi jeg TROR så reiser jeg meg opp, koster støvet av, plastrer eventuelle skrammer, og fortsetter. Noen ganger er det ganske tungt. Det er overhodet ikke lett. Men – det viser seg hver eneste gang at det er verdt det. For hva er alternativet? Sitte å råtne i en krok? Jeg er ikke laget for å gjøre ingenting. Det tror jeg gjelder alle mennesker. Ved å finne troen på det en holder på med så blir handlingene mer meningsfulle. Ved å ta små skritt hver dag eller hver uke for å fullføre en drøm, ja da er det faktisk mulig at den drømmen en gang går i oppfyllelse. Om vi bare sitter på en stol og snakker om det – da skjer ingenting. Og for å starte må vi altså tro at det er mulig.

Det første vi må gjøre er å lære oss å koble bort alle de stemmene som sier at det IKKE er mulig. Og oftest befinner den stemmen som sier det høyest, inni vårt eget hode. Den stemmer er det veldig viktig å ikke lytte til!

Tro at du kan, Tro at det er mulig, og Tro det nytter. DA kommer vi alle mye lenger i det vi setter oss fore!

Tror du?

Recent Posts