Vennskap

Har du noensinne opplevd at mennesker du stolte på og trodde var gode venner, viste seg å ikke være hverken venner eller til å stole på?

Forleden hadde jeg den triste opplevelsen å få bekreftet en mistanke jeg hadde hatt en stund. Et menneske jeg stolte på, hadde respekt for, og regnet som en av mine nære venner, viste seg å ikke være hverken til å stole på, verdig å respektere eller en ekte venn. Det er lett i en slik situasjon å bli skuffet og lei seg, og det er naturlig å peke på den andre, og anklage den andre for å være den som må bære skylden.

Jeg valgte å gå den andre veien. Jeg valgte å bruke tid på å se inn i meg selv. Hva kunne JEG ha gjort annerledes? Har jeg opptrådt på en måte som gjør at vedkommende har grunn til å ikke være min venn? Til å ha tillit til meg? Til å baktale meg?

Det å granske seg selv og sine handlinger er ikke alltid lett. Jeg har tidligere skrevet om viktigheten av å være ærlig med, og å holde avtaler med seg selv. Etter å ha brukt en del energi på å granske egne handlinger og tanker – tanker er vel så viktig, for det vi tenker er til syvende og sist det vi er – kom jeg frem til at jeg absolutt IKKE hadde gjort noe for å fortjene hverken å bli baksnakket eller respektløst behandlet.

Opplevelsen av vennskapet som nå er borte har fått meg til å bruke tid på å reflektere over hvor viktig det er å være en ekte venn om en først skal være en venn. Være tro mot seg selv, være ærlig, være forutsigbar, og ikke minst være tro mot – og tilstede – i vennskapet.Det er nok av de som er venner bare fordi de har bruk for deg. Når de ikke har nytte av deg eller vennskapet lengre blir de plutselig borte. Her følger noen punkter jeg tenker kan være nyttige når en skal evaluere seg selv som venn:

  1. Er jeg til å stole på?

Etter mitt skjønn er tillit grunnlaget for alt vennskap. Om venner ikke kan stole på hverandre, finnes det ikke et godt grunnlag for vennskap.  Blir ting som fortelles til meg i fortrolighet behandlet i fortrolighet? Kan vennene mine stole på at jeg holder avtalene mine? Kommer jeg når jeg sier jeg skal komme? Gjør jeg det jeg sier jeg skal gjøre? Snakker jeg ned mine venner til andre?

  1. Er jeg tilstede?

Hvordan prioriterer jeg vennene mine? I min hverdag, som de fleste vet er veldig travel, er det sjelden tid til rene sosiale aktiviteter. Det som lett blir nedprioritert da er det som kan kalles sosial tid. Å tilbringe tid med venner. Dette kan til tider føre til en følelse av ensomhet. Selv om jeg omgås enormt mange mennesker i mitt daglige virke, er det noe annet å omgås de jeg virkelig kjenner, som kjenner meg, som jeg kan le med, gråte med, dele historier med, og være 100% meg selv. Likevel forsøker jeg alltid å stille opp når noen av mine venner trenger meg. Om det er i form av en samtale, en klem, eller på annet vis, jeg rydder plass i kalenderen min så sant jeg kan. Og når noen vil føre en samtale med meg, sørger jeg for å være tilstede for å lytte.

  1. Tilfører jeg noe?

I boken 52 kan du lese at «klaging er litt som oppkast. Når du er ferdig føler du deg mye bedre, men for de rundt deg er det en ubehagelig opplevelse».

Hva bringer jeg til vennskapet? Er det sånn at den eneste grunnen til at jeg er i dette vennskapet er at jeg skal ha nytte av det? Bruker jeg vennene mine utelukkende som søppelbøtter og klagemurer? Tilfører jeg vennene mine energi, eller tapper jeg dem for energi? Dette er også vanskelige spørsmål å svare ærlig på, men det er noen av de viktigste spørsmålene en må stille seg selv. Hva sår vi i vennskapet? Konstante beklagelser, og oppfordringer til alt som burde vært gjort bedre og annerledes? Eller roser vi? Ser etter de positive tingene, og tilfører våre venner hovedsakelig positiv energi?Jeg håper og tror at jeg tilfører mer til mine vennskap enn jeg tapper dem for.

Det er selvsagt ingen fast oppskrift og fasit på hva et godt vennskap er, men jeg tror det kan være nyttig å gå igjennom de ovennevnte tre punktene relatert til hvem JEG er som venn med jevne mellomrom.

Og – når jeg da oppdager at noen jeg trodde var min venn viser seg å ikke være det, da lukker jeg den døren. Da går jeg videre, da velger jeg å fokusere min energi og mitt vennskap på de som er ekte og tilstede.

Så mitt spørsmål til deg idag er – Er DU en god venn?

Recent Posts